Kjære alle FOKO-medlemmer

Tusen takk for all god tid som FOKO-leder, mange av dere traff jeg på seminar, men det er også mange som ikke hadde anledning i år. Jeg benyttet anledningen på seminaret til å si noen ord om mitt forhold til FOKO som avslutning på min tid som leder, og det deler jeg med dere som ikke var på årets seminar her på hjemmesiden. 

Mye av seminaret er delt på FOKOs Facebookside, men det er fortsatt slik at ikke alle er «der».

«Kjære FOKOfolk, og kjære FOKOstyre…
I begynnelsen av september 1996 møtte jeg til intervju på en stilling som norsklærer ved Teie videregående skole. Han som intervjuet meg sier: «Jeg ser du har spesped, kunne du tenke deg å undervise i fengsel?». Ung og overrumplet svarte jeg JA uten å reflektere noe mer over det, og uken etterpå var jeg på plass på Berg, og i tillegg i et ukoselig kjellerlokale i byen der oppfølgingsklassen holdt til. Leder for fengselsundervisninga var Ketil Wang-Hansen…og han er fortsatt min sjef som rektor ved Færder vgs i dag.

Jeg ble tatt godt imot av både innsatte og ansatte, og etter ca 2 uker på jobb ble jeg entusiastisk fortalt om en ny organisasjon som het FOKO som nettopp var stiftet. Min kollega Inger Charlotte Bull satt i styret, og hun hadde vært på stiftelsesmøtet 13. ­ 15. september 1996 på Sørmarka. Året etter deltok jeg på mitt første FOKO seminar, og siden har jeg vært her hvert eneste år, både høygravid og ammende. I år deltar jeg på mitt 22. seminar. Jeg begynte det jeg kaller min «jobbrelaterte hobby» som redaktør av FOKOnytt sammen med Karl Johnny for ca 14 år siden, har sittet i styret i 10 år – 8 av dem som leder.
FOKO ble min læringsplattform! Det er flott med Itslearning, Fronter og Canvas, men når alt kommer til alt har den relasjonsbaserte plattformen FOKO fungert for meg. Jeg har tro på at gode relasjoner bygger det beste læringsmiljøet, både i klasserommet, på verkstedet, og på lærerrommet. FOKO har gitt meg kollegaer over hele Norge. Vi kaller oss for FOKO-familien, med Torfinn som FOKO-far, og som de fleste moderne familier har vi vokst med dine-mine-våre barn, hel- og halv-søsken, tanter og onkler..

Det er vanskelig for meg å snakke om FOKO uten å nevne Torfinn, og jeg er spesielt glad for at du er her i dag. I boka «Læring bak murene» skriver du sammen med Terje Manger om lærerrollen i fengselet. Om at det kanskje er noen spesielle egenskaper en lærer i fengsel bør inneha. Vi skal selvsagt være «faglig dyktige, men i tillegg må vi kunne mestre den vanskelige balansegangen mellom å vise omsorg og å sette grenser, mellom å stimulere og stille krav, mellom å strukturere og gi frihet». Og hvis vi opplever nederlag eller opposisjon må vi ikke straffe elevene med å trekke tilbake omsorg og varme.

FOKO er entusiasme for meg, her er det så mange engasjerte og positive mennesker, og det trenger jeg rundt meg. Jeg trenger folk som vil være med på å løfte blikket og se muligheter, og ikke bare budsjettkutt og sikkerhetstiltak. Ja, vi trenger kroner for å gjøre jobben vår, og jeg har stor respekt for at vi skal ha trygge fengsler for innsatte, ansatte og samfunnet. Men vi kan likevel velge å være entusiastiske og framoverlente. Jeg tror på entusiastiske lærere, verksbetjenter, bibliotekarer og fengselsbetjenter som viser omsorg og stiller tydelige krav, og som har varme og humor i verktøykassa.

FOKO er utfordringer. Min første gang på scenen på Brunstad med 200 i salen var definitivt en ut-av-komfortsonen-opplevelse, jeg var kvalm og uvel og trodde aldri at det skulle gå bra. Takket være varme og generøsitet fra dere i salen, går det overraskende greit å stå her. Komfortsonen er mao flyttet… Vi utfordrer stadig innsatte til å gjøre ting de aldri har gjort før, så vi må passe på at vi gjør det med oss selv, slik at vi ikke bare blir sittende å gjøre det vi alltid har gjort.

FOKO er høy faglighet og gode opplevelser. Forskningsrapporter og undersøkelser, filosofer og forfattere, psykiatere og prester, leger og lærere…lista er lang av gode (og noen mindre gode) foredragsholdere. Jeg siterer ofte Guttorm Fløistad som oppfordret oss til å feire våre nederlag – ellers blir det for få fester i livet. Eller Wilhelmsen (som var her i fjor) og som ber oss om ta gledene på forskudd, slik at det blir dobbelt glede om det slår til. «Det meste i livet kan man ikke gjøre noe med. Men vi kan bestemme hvordan vi skal forholde oss til ting. Holdningen vår er helt avgjørende». Vi har hatt svensk besøk bla Pelle «Mr Tourette» og Mia Tørnblom, eller dansk som i går, og vi har hatt både norske og britiske innsatte med innlegg på FOKO. Vi prøver å favne alle – en umulighet, men vi strekker oss….

FOKO er mat og drikke, fra husmanskost på Sørmarka, via supergigakjøkkenmat på Brunstad og kortreist gourmet her på Sundvolden….og det er «einingar». Det er tvangssosialisering i vorspielgrupper, dans, latter og moro. Og i FOKOs barndom på Sørmarka hadde vi organiserte gåturer….i grupper. Humor har en «støtdempereffekt» som gjør det lettere å møte utfordringer og kriser i livet. Jeg har ledd masse, på styremøter og seminar. Det finnes jo enkelte tørrvittige elementer i det sittende FOKO-styret…

FOKO er tverrfaglighet: skole og fengsel hånd i hånd – og heldigvis har vi hender nok til å lage en kjede av bibliotekarer – NAV veiledere – sosialkonsulenter og andre som vil være med. Mange av dere vet at mitt mantra er samarbeid, og at samarbeid staves med kun to bokstaver: VI.
Jeg oppsummerer det med mitt favorittsitatet fra Henry Ford:

Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er framgang. Å arbeide sammen er suksess.

Så hvordan kan jeg illustrere noe av det som er viktig for meg med FOKO? Entusiasme, positivitet og humor? Utfordringer som trekker meg ut av komfortsonen? Og samhandling: å arbeide sammen…med et felles mål, og med raushet til å verdsette forskjeller og innimellom litt sjarmerende utakt…?»

Svaret ble en «flashmob». Ca 40 kollegaer fra hele Norge; lærere, arbeidsdrift, ledere, bibliotekarer, sosialrådgivere, regionsansatte og KDI stilte modig opp med sjarm og danseglede. De hadde øvd hjemme etter en instruksjonsfilm de hadde fått av meg. Med tillit til hverandre om at alle reiste seg når musikken startet ble dette 1. fellesøving, generalprøve og premiere i en og samme dans. Jeg sier som Heidi Weng; «jeg bøyer meg i hatten»

Helt til slutt vil jeg ønske Geir Dahl lykke til som ny leder i FOKO. Det er ikke noen tvil om at denne kreative, dyktige og på alle måter flotte mannen vil ta FOKO trygt videre til nye høyder. Han har allerede tatt avgjørelsen om å booke HELE Sundvolden for neste års seminar 21.-23-november 2018.