Fylkesmannen i Hordaland arrangerte 17 – 18 april årets «samling for skoleeiere og skoleledere innen opplæring innen kriminalomsorgen» ved Clarion hotell på Gardermoen. Målgruppen for denne samlingen er først og fremst administrativt ansatte fra både skole- og fengselsside når det gjelder opplæring i fengsel og oppfølgingsklasser. Her finner vi avdelingsledere i fengselsundervisning, rektorer, repr fra fylkeskommunene, fra regionene, fra KSF, mm. Deltagerne opplevde to dager med tett og relevant faginnhold. Foko.no var representert, og vi referer litt fra de ulike seansene:
Onsdag 17. april
Informasjon fra Fylkesmannen i Hordaland (FMHO)
Seniorrådgjevar Paal Chr Breivik fra FMHO ønsket velkommen, og innledet sammen med seniorrådgjevar Siren Økland Vardøy med aktuell informasjon fra FMHO. Paal fortalte bl a om Torfinn Langelids arbeid med fengselsundervisningens historie, og penset inn på perioden etter 1969 og importmodellens inntog i Norge. Han skisserte også noen områder der vi trenger å avklare avtalen mellom stat og fylke, bl a avtalene mellom fylkeskommunene og FMHO fra 1988, og ifht IKT- serving i fengselsundervisningen.
Vi fikk også tilbakemeldinger vedr rapporteringen fra 2012, og noen tolkninger ut fra denne. Foko.no observerte også mye summing i salen etter at det ble vist en oversikt over budsjettildelinger for de ulike fylkene sammen med et snittall for hvor mye penger som blir brukt pr innsatt i fylkene ut fra elevplasser i fylkene.
Som nevnt i tidligere artikkel på foko.no så er det nå nedfelt en arbeidsgruppe som skal ha en gjennomgang av eksisterende tildelingskriterier i fengselsundervisninga, og dette arbeidet imøteses med spenning far mange hold…
Funn fra kartlegging av innsatte sin utdanningsbakgrunn v/ Ole Johan Eikeland fra Eikeland forskning og undervisning
Flere av oss husker nok undersøkelsen som ble gjennomført i alle fengsler i høst, der man først og fremst ville kartlegge utdanningsbakgrunnen til norske innsatte. Lignende undersøkelser er gjort tidligere av bl a Eikeland selv (2006, 2009 0g 2012), og han sammenlignet flere ganger fra disse
Noen sentrale tall fra undersøkelsen: Prosentandelen av innsatte uten fullført hverken grunnskole eller vgo er stabil på ca 7-8 % Vi ser en økning av innsatte med fullført videregående opplæring der tallet nå er ca 34 %, sammenlignet med ca 25 % fra tidligere. 53,6 av alle innsatte følger opplæring i norske fengsler i dag. Et negativt tall ser vi i at 15,9 % melder om at de ikke får tilstrekkelig informasjon om opplæring i fengselet…
Ungdomsenheten ved Bjørgvin fengsel, v/ fungerende leder Jorunn Foss, rådgiver ved Åsane vgs Ida Jorem og avd leder Yngve Sandven
Her fikk vi en presentasjon av den nyetablerte ungdomsenheten ved Bjørgvin fengsel, som er skrevet om tidligere i foko.no., og erfaringene så langt.
Prosjektet startet allerede i 2009, men arrangeres fremdeles i midlertidige lokaler v/ Bergen fengsel. Nye lokaler skal stå ferdige i 2014.
Målgruppen i dette tiltaket er innsatte mellom 15 og 18 år, og i dette ungdom med meget høy frekvens av kriminalitet før innsettelse. Det er 18 ansatte i tiltaket fordelt på 3 team. Så langt arrangeres dette for 4 ungdommer om gangen fordelt på 2 lukkede plasser og 2 åpne. I dag er 3 av 4 innsatte av minoritetsspråklig opprinnelse. De har hatt 31 innsatte fra hele landet siden oppstarten.
Ida Jorem fortalte litt om opplæringsdelen i tiltaket. De har undervisning ca 2 timer pr dag, noen ganger 4 timer. De vektlegger kartleggingsarbeid i norsk, matte og engelsk ved oppstart. Mange av de innsatte har avbrutte opplæringsløp fra tidligere, og bærer preg av mye skoleskifter i barndommen fordi de ofte har vært barnevernplasserte i ulike institusjoner.
De informerte også om tett jobbing med tverretatlige team, og samarbeid med BUF- etat. De oppfordrer også alle avdelinger som har så unge innsatte til å ta kontakt.
Orientering om funksjonstillegg v/ rektor Martin Risøy, Åsane vgs
Rektor Åsane vgs, Martin Risøy, utførte i vinter en rask runde med kartlegging av hvilken praksis de ulike skolene som har ifht kontaktlærerordning som funksjonstillegg. Majoriteten av avdelinger for fengselsundervisning har ikke kontaktlærertillegg.
Vi hadde en diskusjon litt frem og tilbake rundt hvordan en endring på disse spørsmålene kan gjennomføres. Noen etterlyste at FMHO kan utøve påtrykk iffor å finne en felles praksis. Vi hørte også innspill om at dette er de enkelte skoleeiernes egne valg, og at dette ligger utenfor det FMHO skal jobbe med.
En viktig detalj innenfor dette området er at det ikke er pålagt med kontaktlærerfunksjon når det gjelder voksenrettighetselever.
Samarbeid på regionsnivå v/ Liv Henly region øst, Marit Fauske fra Oppland fylkeskommune og Gerd Nanti Vika Helle fra Valdres vgs.
Her fikk vi et godt eksempel på at samarbeid mellom region, fylkeskommune og avdelingene kan fungere bra, og vi fikk etter tur høre om samarbeidsarenaer og modeller fra region øst, Oppland fylkeskommune og fra det lille idylliske fengselet på Slidreøya i Valdres.
Se PPer på nettsiden til FMHOfor nærmere detaljer…
Samarbeid på lokalt nivå v/ May- Britt Johansen
Her hørte vi en tilsvarende historie om tverretatlig samarbeid på lokalt nivå ved Sarpsborg fengsel. Dette lille fengselet har gått en vei fra stor distanse mellom fengsel og skole, til at skolen nå deler kontor med fengselsledelsen og samarbeider tett om det meste.
PP også fra dette finner du på siden til FMHO…
Torsdag 18. april
Funn fra nordisk undersøkelse av utenlandske innsatte v/ Gøril Vikøren Nøkleby
Gøril startet dagen med å gjennomgå funn fra den nordiske undersøkelsen av utenlandske innsatte som ble gjennomført i 2012. Foko.no har omtalt denne undersøkelsen i tidligere artikkel, og du kan lese dette på denne linken: https://www.foko.no/2012/09/nordisk-seminar-for-fengselsundervisning-i-gang/ (roll ned til tekst om den nordiske undersøkelsen som ble presentert under tittelen «A qualitative study on educational background, wishes and needs among groups of foreign prisoners in Nordic prisons», v/ Karianne Westrheim, PhD ved Universitetet i Bergen)
Opplæringstilbudet ved Kongsvinger fengsel v/ avdelingsleder Roy Høgberget
Som de fleste kjenner til så er Kongsvinger fengsel, avd Vardåsen, omgjort til et fengsel for utenlandske innsatte, og avd leder Roy Høgberget orienterte litt om denne omstillingen.
Roy fortalte om dagene i oktober 2012, der regjeringen gjennom statsbudsjettet offentliggjorde at fengselet han jobber ved skulle bli fengsel for utenlandske innsatte. Vi fikk også her høre om et godt stykke arbeid tverretatlig samarbeid for å forberede denne omstillingen, og som faktisk har ført til at samarbeidet og bevisstheten rundt det faglige arbeidet har fått et løft i etterkant.
Fengselet startet sitt «nye liv» 10. desember 2012, og de har pr i dag 91 % utenlandske innsatte. Etter hvert vil de være oppe i 100 %. Over halvparten av innsattgruppa følger noe opplæring på skolen, dvs rundt 50 elever, og skoleavdelingen har 7-8 ansatte fordelt på 12-13 lærere.
Etter mye vurdering har skoleavdelingen falt ned på å tilby elevene byggfagskurs, engelskkurs, datakurs, kunstkurs, «social studies and ethics», – samt noen av de ordinære vgo- fagene for de som trenger å avslutte påbegynt opplæring. De følger også opp innsatte som selvstuderer på høyskolenivå. Roy fortalte også litt om hvordan de bygger opp de ulike fagene, og litt om hvilke planer de har videre.
«All denne innesperringa – hjalp den? En kriminalhistorisk opprydding v/ Ståle Olsen, tidligere underdirektør i kriminalomsorgen
Ståle Olsen har lang fartstid i kriminalomsorgen, og holdt et engasjerende foredrag med historisk sus der vi fikk et interessant innblikk på soningskulturene i Norge fra løsgjengerloven på 1800- tallet og frem til i dag.
Vi fikk høre om Opstad tvangsarbeidshus og Eilert Sundt, og den massive debatten som pågikk i denne tiden. Olsen har jo selv mange av sine yrkesaktive år ved anstalten som i dag heter Åna fengsel.
Olsen pekte også på to store overganger i norsk kriminalomsorg, med det meget omdiskuterte Botsfengselets inntog i 1951, der Philadelfiamodellen ble innført. Og om lovverket vedr unge lovbrytere som førte til at den tidligere «arbeidsskolen» på Berg i Tønsberg ble til Berg ungdomsfengsel i 1965.
«Hjalp dette?», spør Olsen, og svarte selv med å vise til tilbakefallsprosenten i disse tiltakene på over 90 %, samt at tvangsarbeid ble avskaffet ved lov i Norge i 1970.
Olsen dvelte også over dagens situasjon, og forfektet at debatten om norsk kriminalomsorg nærmest er død. «Debatten i dag handler jo kun om flislagte bad og flatskjerm», sier Olsen, -og legger til at fokuset det siste året også har vært fokus på en innsatt og hans behov på isolert avdeling ved Ila fengsel.
Ståle Olsen er glad for at det dukker opp alternative soningsformer, men rister samtidig på hodet av at det kun bygges lukkede fengsler. «En tredje del av norske soningsplasser er åpne plasser, og to tredje deler er lukkede. Det burde være motsatt», sier Olsen, og legger til at det er så mye lettere å lage et godt innhold frem mot løslatelse i åpne fengsler sammenlignet med lukkede.
Avslutningsvis understreker Olsen budskapet om at vi i Norge faktisk må gjøre noe riktig. Vi har av de laveste recidiv- tallene i Europa, og får mye oppmerksomhet fra andre land pga dette. Olsen legger til at han mener opplæringen i norske fengsler har mye av æren for dette.
Hva må til for å forbedre og utvikle opplæring innen kriminalomsorgen? v/ forsker Lise Øen Jones fra Universitet i Bergen
Helt til slutt hørte vi et interessant foredrag fra forsker Lise Øen Jones fra Universitetet i Bergen, der hun først tok utgangspunkt i sine egne forskningsresultater ifht lese- og skrivevansker blant innsatte i norske fengsler.
Jones gjorde innledningsvis rede for bakgrunnen for fengselsprosjektene i de nordiske landene, og om de ulike styringsdokumentene som gjelder for opplæring inne kriminalomsorgen. Vi fikk også innspill på hva internasjonal forskning sier om lese- og skrivenivåer blant innsatte. Her hører vi bl a at man regner at 50 – 70 % av alle innsatte har lese- og skrivevansker i en eller annen grad (Svensson, 2003). Dette kan tolkes som erfaringsbaserte vansker (f eks manglende skolegang), og ikke nødvendigvis spesifikke lærevansker.
Jones snakket om de innsattes mestringsforventninger i dette, og hvordan dette kan påvirke innlæringen. Jmfr «troen på egne evner til å organisere og utføre handlinger for å nå sine mål (Bandura, 1997).
Til slutt tok Jones opp temaer ifht hva som kan være endringsutfordringer for sektoren opplæring innen kriminalomsorgen slik hun ser det, og delte dette opp i tre hovednivå: Politisk nivå – skoleeiernivå – praksisfeltet (avdelingene). Hun understrekte her betydningen av at man på lærernivået må oppfatte at et endringstema er viktig for å nå endring.
I dette stilte Jones flere interessante og grunnleggende spørsmål. Ifht f eks importmodellen mener hun at man bør spørre seg på politisk nivå om importmodellen faktisk virker etter intensjonen. Skoleeier kan spørre seg om vi bør evaluere modellen. Så kan man spørre seg om lærerne har en profesjonell identitet (inn mot kr omsorgen) eller en fagidentitet. Videre tok hun for seg eksistensielle spørsmål vedr læreplanarbeid; Hvordan operasjonaliserer vi de fem grunnleggende ferdighetene i opplæringen? Er lese- og skrivetrening integrert i alle fag?
Ifht kompetanse; Har lærerne tilstrekkelig kompetanse til å møte de innsattes behov? Legger skoleeier til rette for evaluering av dette, og ikke minst; Legger lærerne fokus på mestringsforventninger? Tilbys lese- og skrivekurs? osv…
Jones viste også en oversikt over SWOT- modellen med nøkkelfeltene «styrke, muligheter, svakheter og trusler» i arbeidet med å finne gode og effektive modeller for kartleggingsprosedyrer. For mer detaljer kan du finne PPene til Jones på nettsiden til FMHO.
Neste års samling for skoleeiere og skoleledere
Så ble det offentliggjort en aldri så liten overraskelse før samlingen ble avsluttet. I forbindelse med at Fagerlia vgs i Ålesund feirer 150 år til neste år, så legges samlingen til denne byen omtrent til samme tid i 2014.
Vær oppmerksom på datoene når disse kommer, og planlegg turen til Ålesund.
Seniorrådgjevar Paal Chr Breivik avrundet samlingen.