Oppdateringsartikkel FOKO-seminaret 2014

Fortløpende referat fra FOKO-seminaret. Artikkelen oppdateres….

FOKO-seminar 2014, onsdag 22. oktober

 

 

Hilde Larsen, leder i FOKO, ønsket velkommen til årets FOKO-seminar med å presentere FOKO-styret. En håndsopprekning viste at det var mange som var førstereis i FOKO-sammenheng. Selv om majoriteten av deltakerne er fra skolevesenet, er kriminalomsorgen og andre yrkesgrupper også godt representert ved årets seminar. Hilde poengterte betydningen av relasjoner har for arbeidet vårt, og hun viste til et brev fra en innsatt som hadde skrevet et personlig brev til en lærer om hvor viktig det hadde vært for ham å ha en som støtter i vanskelige tider. «HOLD UT!» var et motto han hadde tatt til seg; et enkelt, men tøft motto. Denne innsatte har klart seg bra, men vi får også innsatte som kommer tilbake til oss.

Anne- Kari Bratten, administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, Norges største arbeidsgiverforening, startet årets seminar med et foredrag med «Alle skal med! – Forventninger i utdanning og abeidslivet». Å spå om fremtiden er vanskelig. Et knippe tidlige spåmenn for blant annet pc og tv, viser at de ikke akkurat fikk rett i at pc og tv ikke ville bli en hit, og i hvert fall ikke i farger! Bratten pekte på ulike faktorer vi vet om: Levealderen øker med 12 – 14 minutter for hver time. Om 25 år vil det være dobbelt så mange 80 åringer som i dag. Hun ga flere perspektiver på levealder, noe som viser at vi står ovenfor en formidabel økning av eldre mennesker over 67 år de neste 25 årene. En bølge kommer og går – eldrebølgen vil vare.

Fra 1846 til i dag har alder forandret seg drastisk fra en søyle i form av «pyramide» på attenhundretallet til «tønne» i dag, hvor det før var få gamle, mens det i dag er mange representanter i alle aldersgrupper. I oljefondet er det over femtusen milliarder kroner. Bratten nevnte at vi ligger i en «oljemarinert hengekøye». Forskerne tror at allerede i 2020 vil statens inntekter være lavere enn utgiftene til de eldre.

Hva betyr det for arbeidsmarkedet i 2030? Overskudd på masterutdanning på 90 000, overskudd på bachelorutdannede på 42 000, underskudd på fagarbeidere på 171 000, underskudd på lærere, førskolelærere, 3 600 universitets og høgskoleutdannede innen PPU , mange sykepleiere og andre innen helsevesenet. I Stortingsmelding 12, 2013 2014 Perspektivmeldingen 2013 viser at vi i snitt må jobbe 135 timer mer pr år. Svenskene jobber i dag 200 timer mer pr år.

Målet er få flest mulig som må jobbe mest mulig, lengst mulig for å styrke arbeidslivet. Det er dobbelt så mange mennesker som jobber i dag enn i 1930, mens årsverket pr arbeidstaker er halvert, sammenliknet med etterkrigstiden.

Vi flest mulig jobbe mest mulig, er folket blitt spurt om: Nei, sier 35 %. Halvparten vil heller ha mer fri hver fredag enn høyere lønn. Mange tar fri fredager. På spørsmålet om det er greit å redusere velferden, svarer 8 av ti at de ikke vil redusere velferden, men de er ikke villige til å jobbe mer.

Det er et stort frafall, både i videregående skole og ved høgskole- og universitetsutdanningene. Selv om de unge mener at sykepleier og lærer er de viktigste fremtidsyrkene, ønsker få å velge disse yrkene. Vi ber ungdommen velge når de «er midlertidige stengt for ombygging». Rådgivertjenesten bør styrkes, mener Bratten. Det er fremdeles vanlig med et kjønnsdelt arbeidsmarked. Et eksempel er at teknologisk utdanningsvalg er omvendt proporsjonalt med landets BNP; hvor gutter og jenter i fattige land har større interesse for slike yrker enn i Norge.

Det største potensialet i arbeidskraften i Norge er kvinner. Det er et mål å få kvinner til å jobbe mer, det til tross for at hele 74% av norske kvinner er i arbeid. 40 % av kvinnene jobber deltid, mens bare 14 % av mennene gjør det. Overraskende så er det flest deltidsansatte i kvinnegruppen som ikke har barn eller som har barn over 16 år. I gruppen hvor kvinner har småbarn er andelen betydelig lavere. Jo flere barn en kvinne har, jo mindre jobber hun. Jo flere barn en mann har, jo mer jobber han…

Dersom vi venter noen år med å gå av med pensjon, vil det ha store effekter på arbeidsmarkedet. Levealderen fra 1967 til i dag har økt fra 71,5 år til nær 80 år, mens pensjonsalderen den gangen var 71 år. Få pensjonistene tilbake fra golfbanen, mente Bratten.

Oppgavedeling i dag er annerledes i dag enn for få år siden. Krav til kompetanse og utvikling er stadig i endring, og det er dermed vanskelig å spå hva som skjer innenfor mange yrkesgrupper. Teamarbeid, innovasjon, samhandling er viktige verdiskapninger i virksomhetene i dag. Dermed er det viktig med samhandlingskompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og IKT-kompetanse for fremtidige arbeidstakere. Lese- skrive og IKT-kompetanse er de viktigste kompetansene, mente Bratten.

Dessverre er jakten på avvik blitt en vanlig oppgave i dagens arbeidsmarked. Papirarbeid og rapporteringer tar mye tid, hvor lover og regler påvirker negativt. Det stilles spørsmål om behovet for nytenkning og risikovillighet fortrenges av kravene til rapportering og kontroll.

Bratten avsluttet med å si noe om arbeidslivet i Norge: Husk på at arbeidslivet ikke er som i amerikanske filmer. Den norske modellen viser at: Det er viktig å være organisert, ta ansvar for helheten, alle skal med og bidra, nært samarbeid mellom arbeidslivets parter og myndighetene, egalitært samfunn og universelle velferdsgoder.

Referent: Janne S Offerdal

 

Svein S. Andersen, professor ved BI – «Læring og utvikling gjennom relasjoner – lærdommer fra toppidretten».

Marginene i toppidretten er små. Kvaliteten av relasjonene blir viktig. Idrettsfolk er flinke til å sette enkle mål, de er gode på individuell utvikling. Systematisk forbedring skjer gjennom læring og utvikling i relasjoner.

Mange organisasjoner ser etter store forbedringer. Idretten ser etter små. Ser etter det som har betydning for resultatene. Gjør en ting om gangen. Toppidrett er spesialpedagogikk satt i system. Gode relasjoner stimulerer læring.

Norge gjør det bedre enn Sverige og Finland i vinteridrett fordi vi er bedre organisert og flinkere til å lede læringsutviklingsprosesser – Olympiatoppen er navet i læringsutvikling. Samler miljøer og samarbeider på tvers. Dette er unikt for Norge. Dette er lettere å få til i små land. Ledelsesfunksjonen i olympiatoppen er sentral. Ledere velges på grunnlag ledelseskompetanse- ikke fagkompetanse.

Man kan ikke forstå hvordan organisasjoner fungerer på grunnlag av organisasjonskartet. Alle har 100 % ansvar for egen rolle og helheten. Det er viktig å avtale roller, forventninger og samspillssoner. Samspillskriminalitet – Mangel på ansvar og klare tilbakemeldinger.

Relasjoner og samarbeid i det daglige: Det er viktig med «småprat». Utnytte og dyrke ulikhet. Positive relasjoner skaper fokus og energi.

Det er viktig med prosessfokus. Prosessen må brytes ned – utvikle forventninger om delprosesser. Gjøre det man sier man skal gjøre. Hyppig evaluering- teste forventninger – korreksjon. Dele informasjon og erfaring. Hvis man er enige om prosessen, kan man gå fra sekundering til coaching. Korreksjon og læring underveis, tilbakemeldingskultur. Rapportere på små avvik som kan true kvalitet.

Konklusjonen er å fokusere på små forbedringer – ikke lange planer.

Referent: Roy Høgberget

FOKO-seminar 2014, torsdag 23. oktober

«Venja’s harem» startet opp dagen med 4 musikalske innslag.

 

 

 

 

 

 

 

 

Leif Petter Olaussen, førsteamanuensis ved UIO – «Folks syn på straffenivået – og straff som de selv ville gitt».

I juni 2011 vedtok Stortinget strengere straffer for grov kriminalitet, og et viktig argument for avgjørelsen var at straffenivået skulle være i samsvar med folks rettsoppfatning. Ny forskning viser imidlertid at folk dømmer mildere eller likt som domstolene.

Olaussen har i samarbeid med nordiske kolleger har han undersøkt folks oppfatninger av straffenivå. Tendensene er klare, og viser at folk dømmer mildere eller likt som domstolene. Vi tror også at «folk flest» mener det samme som oss selv.

I undersøkelsen kommer det fram at flertallet av de spurte mente straffenivået var for lavt, men når de selv skulle vurdere straff i seks fiktive saker dømte de enten likt, eller mildere, enn domstolen. Sakene omhandlet partnervold, voldtekt, kioskran, gatevold, bankunderslag og heroinsmugling. De fiktive sakene ble også gitt til seks dommere i Norge, som ga det de mener er passende straff.

Lekfolk er opptatt av at en kriminell handling rettferdiggjør forholdsmessig gjengjeldelse, og at straffen må ta hensyn til den dømtes fremtid. Det er en utbredt skepsis/mistro til lange fengselsstraffer i undersøkelsen.

Det er en tankevekker at det å øke straffenivået blir fremlagt som noe «alle» mener er riktig, når undersøkelsen faktisk viser det motsatte.

Referent: Hilde L. Larsen

 

FOKO-styret har siden regjeringsskiftet i fjor hatt et ønske om å avholde en debatt på FOKO-seminaret. I år lot dette seg gjøre og vi hadde utfordret debattpanelet på følgende problemstilling:

Debatt: «Hvem vil du ha som naboen din? – Reabilitering eller oppbevaring?

Hva er innholdet i en god straffegjennomføring».

Ståle Olsen,tidligere underdirektør i kriminalomsorgen ledet debatten og følgende debattanter:

Jan Erik Sandlie, KDI

Vidar Brein-Karlsen, Frp, statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet.

Torfinn Langelid, tidligere seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Hordaland.

Kari Henriksen, Ap, justiskomiteen (erstattet Hadia Tajik som meldte forfall)

Parallelle sesjoner

Det ble kjørt 2 runder med parallelle sesjoner. Følgende meny kunne det velges i:

1. Digitale fortellinger som redskap. Kristin Bolgård m.fl. fra Kulturrådet.

2. Retreat. Reidar Faanes, prest i Halden fengsel

3. Fra innsatt til ansatt. Utdanning til yrkessjåfør under soning med ansettelse i vikarselskap ved prøveløslatelse. Foreningen «Fra innsatt til ansatt» ved Kai Fegri og Bernt Hanssen.

4. Design i norske fengsel. Morten Skjærpe Knarrum.

5. En umulig oppgave – Hva kan en forvente av rusavhengige i skolen? Sverre Jørgensen, faglig leder for rusmestringsenheten ved Ullersmo fengsel.

6. Konflikthåndtering blandt innsatte. Helge Bie Rieber, konfliktrådet i Agder.

7. Selvfølelse. Henriette Arveschoug, miljøterapeut på Utsikten oppfølgingsklasse, Færder vgs.

8. Tenketank: Invitasjon til å tenke høyt om oppfølgingsarbeidet med TAFU og oppfølgingsklassen i fokus. Terje Røstvær og Paal C Breivik, FMHO innleder til tenketank.

Noen bilder fra de parallelle sesjoner:

    

Pelle Sandstrak – «Mr. Tourette och jag».

Torsdag ettermiddag ble vi tatt med på en fartsfylt seanse av Pelle Sandstrak. Det er sjelden en foredragsholder klarer å fange sitt publikum i same grad og som utløser de samme latterbølgene som de vi ble vitne til. Sandstrak var høyt og lavt i løpet av foredraget og det vil være vanskelig å gjøre forsøk på å gjengi alle de tankerekkene han kom med. Likevel er det enkelte begrep som har festet seg hos mange av oss tilhørerne.  Sandstrak tok for seg den ofte brukte betegnelsen «stille og rolig» og viste til de mange tilfellene hvor massemordere blir beskrevet nettopp slik. Vær heller «stille og intensiv» lød oppfordringen. Gjennom hans levende beskrivelser av de menneskene som har betydd noe for ham i livet fikk Sandstrak frem sitt viktige budskap til oss om vår mulighet til å være nettopp slike mennesker for dem vi treffer på vår vei.

Referent: Paal C Breivik

Årsmøte i FOKO

Årets årsmøte ble gjennomført med myndighet og stødighet av FOKO’s nestleder. Tidsmessig ble det nok ny verdensrekord, på 8 min. og 32 sekunder for gjennomføringen av hele møtet. Styremedlemmene Janne, Tore og Per ble gjenvalgt uten at det  stilte motkandidater.

FOKO-seminar 2014, fredag 24. oktober

Dagen startet med et kulturelt innslag fra Halden fengsel. Det ble vist et utdrag av musikalen «Freedom» som ble satt opp i Halden fengsel våren 2014. Ansatte og innsatte deltok i musikalen, som var et samarbeidsprosjekt for hele Halden fengsel.

 

Geir Lippestad, advokat – «Toleransens yttergrenser, kommunikasjon og respekt».

Toleranse kommunikasjon og respekt. Understreker viktigheten av utdanning, det å tilhøre en gruppe…det å bety noe. Du er viktig, du betyr noe!

Han tar oss med på en reise; Norge opplevde å være i en vanskelig situasjon. Toleranse og menneskerett er underliggende i hans foredrag og det understreker han. Familien er på ferie, i en seilbåt, det er kveld og han tenker på hvor godt livet er…..dagen etter er alt snudd på hodet!

22 juli…noen få kilometer fra Sundvolden hotell skjedde det utenkelige. På morningen etter ringer telefonen… Lippestad må ta stilling til om han vil forsvare den pågrepne. Dårlig samvittighet og beslutningsvegring, som vi alle har, føler han også. «Kan noen andre ta beslutningen?»
Kona som er sykepleier, ga han kanskje det beste rådet; hva er problemstillingen her? Jeg kan ikke si jeg liker ikke pasienten! Hva er din etikk og dine verdier!?

På gåturen han tar for å kunne tenke; reflektere og forsøke å komme til en beslutning. Tankerekken hans da er viktig: hvorfor valgte han dette yrket, hvordan hans far gikk konkurs og en dag de kom hjem var huset tatt i pant. Lippestad taklet dette som 15 åringer ofte gjør…med sinne. Så møtte han en som introduserte han for begrepene rettssikkerhet og trygghet.

Han tar saken fordi han står trygt i rettssikkerheten, at han tror og står støtt i sin tro på menneskeverd. På veien inn til byen tenker han på hva som venter han! Nå treffer jeg et monster tenker han… Djevelens advokat. Han bestemmer seg for at om han ikke kan møte dette mennesket med disse verdiene må han takke nei til jobben…. Dette er viktig i vår jobb også! Refleksjon rundt hvordan vi møter menneskene i jobben vår.

Han setter fingeren på trekk ved vårt samfunn, hvordan vi diskuterer romfolket, Barn med Downs, hvordan vi vil forby fattigdom. Menneskerettigheter og menneskeverd har ingen ytterpunkter! Vilkårlighet i kriminelle handlinger, må møtes med refleksjon og ikke med vilkårlighet. Han bestemte seg for at han skulle håndhilse på Brevik. Det var krevende å ta han i hånda men han måtte for å kunne se han som et menneske.

I pausen åpner han telefonen-og da fikk han 3600 meldinger av ymse slag, han fikk vite omverdens syn på han. Det var ikke hyggelig. Han følte det vi kanskje fort føler; det er synd på meg! Men, det er jo ikke han som advokat det er synd på! Dette er viktig å ta med seg inn i alle profesjoner…det er ikke læreren det er synd på om elevene er vanskelige. Vi velger jobben vår, vi reiser hjem ved arbeidsdagens slutt…

Vi trenger bygge tillit, ikke slå de i hodet med regler. 23. juli skrev han; verdi kommunikasjon er lik rettssikkerhet. Ærlig og verdig og rolig. Dette var ordene han skrev på en post-it lapp som var hans strategi både ut mot verden men også i møtet med klienten.

Hva leser våre elever i avisene om seg selv? Det er ikke at de viktige, at de betyr noe. Verdikommunikasjon fungerer dersom det er et kollektiv som sier dette, ikke bare en person. Rettssikkerheten ble brukt av statsminister, kirken brukte ord som menneskeverd, kongen brukte ordene og la trykk på disse verdiene. Møte hat med kjærlighet!

Rettssikkerheten har ikke ytterpunkt! Dette må følges opp også nå som saken er avgjort, han kan ikke slippe Breivik nå som han er i fengsel. Det må følges opp og jobbes med når det gjelder rettigheter og at soningen er basert på våre prinsipper! Lippestad sier at vi er en viktig samfunnsressurs! Dette skal vi ta med oss, reflektere rundt og være stolte av!

Han setter fingeren på hvordan vi med små små grep kan gjøre en person føler at han betyr noe, at tilliten er til stede! Hvor viktig det er å huske at de vi jobber med trenger å høre dette at de er viktige! At det ofte ikke har vært noen som har sagt at de er viktige, at de betyr noe, ikke en gang foreldre eller omsorgspersoner. Han tar også opp NAV-hvem skal bestemme og avgjøre hvem som får hva. Viktige tanker rundt dette og viktigheten av hvordan en møter mennesker.

Som avslutning tar han opp hvor viktig det er at vi får ressurser til å fortsette jobben vår!
En fantastisk person og en inspirasjon for oss videre i jobben vår. Takk Lippestad!

Referent: Gry Helgerud