Nordisk seminar for fengselsundervisning 2012

Da er det 15. nordiske seminaret for fengselsundervisning i gang ved Aulanko hotell i Hämeenlinna i Finland! Selv om den offisielle åpningen fant sted i dag 18 september, så «tjuvstartet» programmet kvelden før med foredrag om nordisk og europeisk kriminalpolitikk, samt en introduksjon av finske prosjekter i fengselsundervisning. Foko.no var dessverre ikke tilstede på dette, men det ble meldt om en forventet finsk-/engelsk start med interessante temaer.

Vi legger ut noen setninger fra de ulike innslagene etterhvert som dagene går…

Onsdag 18. september

Dette var dagen for fremlegging av undersøkelser, samt sightseeing. Vi hadde fullpakket program fra kl 09.00, og til middag kl 19.30. Da var det også umulig å legge ut tekst mellom slagene…

Offisiell åpning

Selve åpningen ble noe amputert da den annonserte direktøren i utdannings- og kulturministeriet meldte avbud. Men vi opplevde likevel en god åpning ved «director general» Esa Vesterbacka fra «Criminal Sanctions Agency» i Finland.

Vesterbacka var i sin hilsen innom det han omtalte som essensielle utfordringer i finsk fengselsundervisning de siste årene. I Finland har de utfordringer ifht å følge opp alle innsatte som ønsker opplæring, og de kan pr i dag ikke tilby skole i alle fengsel. Han snakket om utfordringene med utenlandske innsatte, og vi snappet opp et tall på ca 13% av fangebefolkningen. Vesterbacka fortalte avslutningsvis en rørende historie i lun finsk stil om en innsatt med lesevansker.

Vuokko Karsikas fra Finland ledet første halvdel av denne dagen.

Redaksjonen observerer en bred representasjon av norske deltagere, og vi teller følgende deltagere fra de ulike landene: 45 fra Norge, 40 fra Finland, 12 fra Danmark, 3 fra Sverige, – og Erlendur fra Island…

Per Thrane fra Danmark blogger fra seminaret på http://tinyurl.com/8mx2ys8 Han legger også ut masse bilder, og vi tror samtlige seminardeltagere er å se etterhvert….

«Dropping out of school and unemployment of youth crime in Finland», v/ Mikko Aaltonen, forsker ved Nasjonalt

forskningsinsititutt for rettspolitikk i Finland.

Mikko Aaltonen fra Finland la frem en undersøkelse som omhandler spørsmål om hovedårsaker til ungdomskriminalitet. Han har jobbet svært grundig, og sitter med massive resultater fra arbeidet. Aaltonens grunnleggende spørsmål i studiene er om lavt utdanningsnivå og arbeidsløshet innvirker på kriminalitetsstatistikken.

Han dvelte først litt ved det han mener er en allmenn oppfatning; At lav utdanning og arbeidsløshet i seg selv fører til kriminalitet. En annen forklaring kunne jo være at man ser dette som en «reversert årsak», – nemlig at kriminalitet fører til lavt utdanningsnivå og arbeidsløshet. Evt om det kan være en «tredje faktor» som fører til dette (f eks diagnosetetthet, miljømessige forhold, osv). Aalonen selv forfektet at dette nok var sammensatt av alle tre alternativene.

Aaltonen fortalte om hvordan han har lagt opp studiene, og vi ante parallellene til lignende undersøkelser i Norge. Flere sider ved studiene handler om kartlegging av innsattbefolkningens bakgrunn, og han henviste bl a til Skardhamars studier på dette fra Norge.

Hovedkonklusjonene til Aaltonen viser at det helt klart er en sammenheng mellom de nevnte faktorene, og at unge innsatte med lav utdanning og lang arbeidsløshet er overrepresenterte i gruppen av kriminelle i Finland. Han la vekt på forebyggende arbeid for å stoppe en slik utvikling, og var her inne på tidlig- intervenering ifht familieproblematikk, ADHD- diagnostisering, osv.

I studiene viste han også til tydelige funn på at frafallsproblematikk i videregående opplæring øker kriminaliteten i et samfunn. Han påviste også at det å ha arbeid etter løslatelse reduserer tilbakefall…

«Finnish prison education survey», ved Anja Kallio- Koski, direktør ved Luovi vocational institutte.

Her fikk vi innblikk i en undersøkelse der man har kartlagt behov og utfordringer i fengselsundervisningen i Finland. Undersøkelsene ligner i stor grad på de som er gjennomført i Norge (Manger/ Asbjørnsen, og co), og vi så flere slående likheter i spørsmålsstillinger og ikke minst resultater. Undersøkelsene er dels gjennomført som spørreundersøkelser, – dels som intervjuer.

Etter hva redaksjonen i foko.no har erfart, så har finnene en ganske annen organisering av fengselsundervisning enn det vi kjenner i Norge. Her er voksenopplæringssentrene rundt omkring i landet «tilbydere», som de ulike fengslene kan henvende seg til. Det er ikke gitt at man er forpliktet til dette samarbeidet, og et fengsel kan godt henvende seg til andre opplæringssenter om de ønsker et annet tilbud. Flere fengsler har ikke skoletibud i det hele tatt.

Undersøkelsene var grundig gjennomført, og også her så vi store tallmaterialer som grunnlag for funnene. Vi la dog merke til at alle utenlandske innsatte, samt innsatte som kun snakker svensk, var utelatt fra undersøkelsene…

Fra noen av funnene:

Ifht utfordringer samarbeid skole – fengsel: Her snakket man om kulturforskjellene mellom fengselsansatte og skoleansatte, om hindringer pga sikkerhetsspørsmål og om ressursmangler (red anmerk: Hørt det før?). Man opplevde også at det var mannlige innsatte og unge innnsatte som får de beste tilbudene. Kvinnelige og utenlandske innsatte kom dårligst ut.

Vi hørte at det var utfordringer ifht manglende dokumentasjon fra tidligere skolegang og yrkesliv. Innsatte setter ofte urealistiske målsettinger ifht studiene. Det ble meldt om at tidsaspektet ved soningen ofte harmonerer dårlig med hvordan man kan legge opp et opplæringsløp…

Kallio- Koski satte opp noen områder som de ønsker å fokusere spesielt på etter undersøkelsene: Internett må brukes i større grad. Koordineringen må bli bedre mellom skole og fengsel, og det må defineres tydeligere roller og ansvarsområder mellom disse etatene. I tillegg ble det lagt vekt på mer informasjon om opplæringsmulighetene for de innsatte. Jo da, – dette kjenner vi da til fra den norske leiren…

«A qualitative study on educational background, wishes and needs among groups of foreign prisoners in Nordic prisons», v/ Karianne Westrheim, PhD ved Universitetet i Bergen

Dette studiet har vært etterlengtet, og bestilt fra flere hold, bl a av Det Nordiske Ministeriet. Man ønsket altså å se på skolebakgrunn, ønsker og behov blant utenlandske innsatte i nordiske fengsler. Anatall utenlandske innsatte i nordiske fengsler har økt betydelig de siste årene, og da spesielt i Norge og Sverige. I dag er andelen av denne fangegruppen henholdsvis 14,8 % i Danmark, 31,5 % i Norge, 13 % i Finland, 28 % i Sverige og 15,9 % på Island.

Westrheim tok for seg hvilken rett utenlandske innsatte har til opplæring i fengsel, og hun ga en grei oversikt over ulike lovverk; Menneskerettighetsloven fra 1948, Den fjerde Genevekovensjonen fra 1951, Internasjonale konvensjoner om økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter fra 1966, Konvensjonen om barnerettigheter fra 1989, «The Daker Framework for action- Education for all (EFA) fra 2000 og ikke minst FNs resolusjon om rett til opplæring i nødsituasjoner fra 2010.

Undersøkelsen la opp til at man valgte innsatte fra 5 land som man så spesielt på i hvert av de nordiske landene. På Island ble polske innsatte kartlagt, i Danmark somaliske, i Finland russiske, i Sverige serbiske og i Norge ble irakiske innsatte kartlagt. Tilsammen utgjorde dette en innsattgruppe på 62 innsatte.

Westrheim gjorde rede for flere av funnene. Av likheter så man at alle faktisk hadde positive opplevelser fra tidligere skolegang. Alle hadde startet i skole ved 6/7 års alderen, og alle hadde en relativt god grunnleggende skolegang. Av ulikheter så man først og fremst at det var svært ulik praksis på dokumentasjon av skolegangen. Foreldrenes utdanningsbakgrunn var ulik, og det var ulikheter ifht omstendighetene i hjemlandet. Man så også variasjoner i lengde på høyeste fullførte utdanningsløp.

Undersøkelsen svarte på hva de utenlandske innsatte etterspør av opplæring. Her er det først og fremst språkkurs som etterspørres, sammen med datakurs. Men også yrkesfaglig opplæring kom langt opp på lista. I undersøkelsen ble de innsatte også spurt om hvorfor de ønsker opplæring. Her var «en mer meningsfull soning», samt «å være mer skikket til å følge opp barn og familie» svar som ofte gikk igjen.

Westrheim hadde også kartlagt at tilbudene i fengslene faktisk svarer til behovet på enkelte områder. Det finnes f eks mange språkkurs og datakurs for utenlandske innsatte.

Avslutningsvis gjorde Westrheim rede for noen av konklusjonene som kommer i sluttrapporten. Man har gjennom denne undersøkelsen sett klare strukturelle og organisatoriske barrierer i arbeidet med å møte utenlandske innsatte på en god måte. Man er sårbar i overføringer mellom fengslene i dette arbeidet, og man bør sette fokus på informasjon om rettigheter. Mange utenlandske innsatte vet ikke om at de har rettigheter ifht opplæring i fengsel. Man har sett at det er vanskelig med tilpasset opplæring overfor denne gruppen, og man har sett at det er mange ulike motiver for opplæring. Ikke minst har man sett en svært manglende grad av dokumentasjon på den kompetansen de utenlandske innsatte oppnår ved opplæring i fengsel. Dette må gjøres noe med…

Sightseeing tour of Häameenlinna

Så var det duket for sightseeing i Häameenlinna. Vi var på omvisning ved slottet i Tavastehus, samt fengselsmuseet som lå like ved. I tillegg hadde vi en rundtur med buss i nærområdet…

Torsdag 20. september

Vi observerer mange friske fjes før første foredrag på denne andre seminardagen, og enkelte av disse var vi overrasket over. Første halvdel av denne dagen er viet temaet kvinnelige innsatte. Etter lunsj skal vi på besøk til ulike fengsler, og sola skinner.

Lena Axelsson fra Sverige leder dagen, og startet med en kort oppsummering fra gårsdagen.

”Women in prison”, v/ fengselsdirektør Kaisa Tammi- Moilanen, Vanaja fengsel i Finland

Kaisa Tammi- Moilanen ga oss et flott foredrag om kvinnelige innsatte i Finland, med flere tankevekkende innspill om hvordan man kan jobbe med innsatte uansett kjønn.

Moilanen gjorde rede for flere statistiske tall som tydeliggjør særegenhetene ved den spesielle gruppen av innsatte som vi snakker om her. Tallene er hentet dels fra kartlegginger ved innsettelse, og dels fra en stor forskningsundersøkelse av en Joukamaa fra 2010 som heter ”Health, working capacity, and need for treatment of criminal clients”.

Vi hørte om en betydelig økning i andelen av kvinnelige innsatte i Finland. I 1997 var det 145 kvinnelige innsatte i landet, mens det i 2012 er 240, noe som utgjør 7 % av innsattbefolkningen i Finland. Moilanen mente dette hadde stabilisert seg nå. Nesten halvparten (45%) soner for vold, 15 % for narkotikaforbrytelser, 13 % for vinning og 10 % for promillekjøring. 55 % av de kvinnelige innsatte er førstegangssonere, og statistisk ender det med at 30 % av disse kommer tilbake i fengsel.

Ifht skolebakgrunn så fikk vi vite at 6 % ikke har fullført grunnskole, men kun 6 % har gått videre etter videregående skole. Rundt en tredjedel av de kvinnelige innsatte har fullført et eller annet kurs i videregående opplæring.

Så presenterte Moilanen noen tall som gjorde inntrykk på deltagerne; Hele 70 % av disse innsatte har erfaring fra familievold, og 25 % har opplevd vold i egen barndom. Videre viste tallene at 32 % har hatt seksuell kontakt med voksne før de fylte 16 år, og 60 % oppgir at de aldri (!) beskytter seg i eget seksualliv. Ifht psykiatri så viser tallene at 70 % av denne innsattgruppen har vært behandlet i psykiatrien før innsettelse, og hele 85 % defineres til å være i nærheten av en diagnose.

 

Moilanen reflekterte rundt at gruppen av kvinnelige innsatte er mer marginal enn de fleste andre grupper, og at det er prosentvis svært få av kvinnene i et samfunn som soner fengselsstraff. Ut fra dette snakket hun også om hvor marginale de tradisjonelle minoritetsgruppene blir blant de kvinnelige innsatte, som f eks kvinnelige utenlandske innsatte.

Hun forfektet også at denne gruppen innsatte i liten grad gjør krav på rettigheter i eget liv og samfunnet for øvrig. Moilanen forteller at mange kvinnelige innsatte i større grad enn menn bærer på en dyp skamfølelse, og følelser av å være betydningsløse for omverdenen. Det er typisk at de sliter alvorlig med nære relasjoner ifht  f eks barn, partnere og foreldre. Hun viser til undersøkelser som sier at 60 % av de kvinnelige innsatte ikke opplever støtte av sin partner for å komme seg bort fra et kriminelt livsmønster. For mannlige innsatte er tallet 30 %…

Moilanen fortalte en rørende historie om ”Eve” som for en dag følte seg så godt behandlet da hun var til undersøkelser med mistanke om kreftsykdom. Og som hadde kjent på skuffelse da hun ikke fikk diagnosen, og måtte fortsette dette livet som ”betydningsløs”…

Moilanen mente at et av de viktigste målene for de kvinnelige innsatte bør være å sette grenser i eget liv. Lære å beskytte seg selv. Hun snakket om at de ønsker å jobbe med kvinnene som subjekter i eget liv, og at de i opplæringssammenheng ikke må la de slippe til med skamfølelser. Hun understrekte at kvinnene først må lære å respektere seg selv, – så kan de ta i mot opplæring. Et interessant perspektiv som vi lett kan overføre til arbeid med mannlige innsatte. I sammenheng med dette bruker ofte Moilanen frasen fra reklameverdenen overfor de kvinnelige innsatte: ”Because I’m worth it…” Jeg fortjener å slippe vold fra partneren min.  Jeg fortjener opplæring, osv.

Kaisa Tammi- Moilanen snakket jevnt i nesten halvannen time, og vi kunne gjerne hørt henne lenger. Det er åpenbart en viktig jobb å møte en innsattgruppe med så sammensatte behov. Moilanen dro mange viktige perspektiver i dette arbeidet. Og mange av de har stor overføringsverdi til arbeidet med mannlige innsatte. – Vær kreativ!, sier Moilanen. Vi tar det med oss…

Visit to prisons

Så var det tid for fengselsbesøk, og deltagerne hadde ved påmelding meldt seg på de ulike besøkene. De fire alternativene var Hämeenlinna fengsel (lukket fengsel for menn og kvinner), Riihimäki fengsel (lukket fengsel for menn), Vanaja fengsel (åpent fengsel for kvinner) og Kiipula «voksenopplæringssenter».

Foko.no’s utsendte deltok på sistnevnte desitinasjon. Det var ikke helt lett å få tak i relevansen ved dette besøket. Som nevnt tidligere ser vi en annen organisering av fengselsundervisning i Finland sammenlignet med Norge, og man har en modell der voksenopplæringssentere rundt om i landet tilby opplæring inn mot fengslene.

Kiipula «voksenopplæringssenter» var på en måte det leserne kan tenke seg til ved at redaktøren bruker anførselstegn. Dette var et senter der alle deltagerne var i en form for offentlig tiltak f eks på attføring eller i trygd. Det var ikke spesielt lagt opp for innsatte, men de hadde av og til innsatte fra et av fengslene på frigang. Man kunne ikke ta noen form for opplæring som f eks endte i et kompetansebevis, men kun forberedende kurs som skulle gjøre deltagerne i bedre stand til å ta i mot opplæring. Det gikk i arbeidstrening og utvalg av slike kurs. Flere av deltagerne bodde i et «campus- område» på tomten til Kiipula, og det virket absolutt som et sted der de følger opp deltagerne tett og godt. Senteret hadde svært god økonomi, og viste seg som et innbydende sted å vise frem.

Fredag 21. september

Suzann Five fra Norge oppsummerte gårsdagen, og var ordstyrer resten av dagen.

«Introduction of the Nordic Prison Education Network» v/ seniorrådgjevar Gøril V. Nøkleby fra Norge

Gøril gjorde rede for hva Nordisk nettverk for fengselsundervisning  egentlig jobber med, og hvordan det hele startet. Nordisk nettverksarbeid startet formelt allerede i 1970- årene, og selvsagt hørte vi Torfinn Langelids navn som sammen med sine danske og svenske kollegaer bidro til at et slikt samarbeid  ble en realitet.

 

Vi vet at det er arrangert nordiske seminarer helt siden 1989. Gøril fortalte at nåværende organsisasjon,  «Nordisk nettverk for fengselsundervisning», formelt ble etablert i 2006, og at vi da ble en del av NVL  (Nordic Network for Adult Learning). Fengselsundervisningen er gjennom dette definert som en «ekspertgruppe» i NVL, sidestilt med andre ekspertgrupper som f eks innen litteratur. Under etableringen i 2006 ble også Finland og Island tilknyttet samarbeidet. Nettverksgruppen pr i dag består av 6 representanter fra de 5 nordiske landene (2 fra Norge; Gøil V Nøkleby og Suzann Five). Nettverkssamarbeidet mottar finansiell støtte fra Det Nordiske Ministeriet.

Gøril fortalte også om de to store prosjektene som Nordisk nettverk har jobbet med i 2003 og 2008. Disse hadde henholdsvis titlene «Nordic prison education A Lifelong Learning Perspective» (2003) og  «Nordic survey of the educational background of prisoners» (2008).

Nordic recommendations on prison education v/ Lena Axelsson fra Sverige

Lena fortalte først litt om organisasjonen EPEA (European Prison Education Association), og henviste til nettsiden www.epea.org

Videre fortale hun om arbeidet nettverksgruppa har gjort ifht å sette faste målområder for fengselsundervisningen de nordiske landene. Ut fra dette har de utarbeidet forslag til 8 rekommendasjoner som kan gjelde for dette arbeidet i Norden. Hun gikk gjennom disse, og nettverksgruppa ber om tilbakemelding fra de som er interessert.

1)       Å sikre rettigheter for alle innsatte i nordiske fengsler. Ifht Menneskerettighetslovene fra 1948, Lisboa avtalen fra 2007 og «European rules» fra 2006 (samt flere…)

2)      Systematisk forskning skal sørge for dokumentasjon og utvikling av fengselsundervisningen i Norden.

3)      Fengselsundervisningen i Norden skal utøves av fullt ut kvalifiserte lærere med kompetanse på voksenopplæring.

4)      Samarbeid skal struktureres og formaliseres mellom aktørene inne i fengsel, og med samarbeidspartnere utenfor fengslene.

5)      Digitale verktøy skal brukes i fengselsundervisningen tilnærmet som i samfunnet for øvrig.

6)      Kartlegging skal alltid legge grunnlaget for opplæringsplanene til de innsatte.

7)      Yrkesfaglig opplæring skal tilbys så bredt som mulig i alle fengsler.

8)      Man skal legge til rette for innsattes muligheter til å gjennomføre høyere utdanning.

Axelsson ba om tilbakemeldinger på disse punktene, før de sendes videre til formalisering i de nødvendige etater. Send e-post til lena.axelsson@kriminalvarden.se

Cultural performance

Så fikk seminardeltagerne stifte bekjentskap med et flott band fra Hämmenlinna fengsel. Her hadde de jobbet med et musikkprosjekt det siste året, og gutta i bandet var tydelig stolte over oppdraget de hadde fått. Og det svingte bra av bandet. Vi så en skikkelig rocka bredbeint vokalist, og opptil flere gitarsoloer under de tre låtene de spilte. Dette medførte stående applaus fra publikum…

“Future prospect of prison services and education”, v/ Kauko Aromaa pensjonert director ved European Institutte for Crime Prevention and control, affiliated with the United Nations (HEUNI)

Her møtte vi en erfaren og klok mann som hadde svært lang fartstid i arbeid med innsatte og i det nordiske samarbeidet.  Her dukket det opp store og dype temaer på løpende bånd, og det var til tider vanskelig å referere fort nok…

Aromaa reflekterte innledningsvis over hva kriminalitetspolitikk egentlig er. Han uttalte at å true potensielle kriminelle med straff på ulike måter er den mest ”populære” måten å håndtere kriminalitet på, og mente at kriminalpolitikk burde handle om mer enn ”kampen mot kriminaliteten”. Han nevnte spørsmålene om kostnadene i dette. Å minimere de sosiale kostnadene, å minimere kostnadene ved selve soningen, – og å gjøre dette på en ”fair” måte.

Kaukko Aromaa snakket om at ”Alt forandrer seg”, – også ifht kriminalitet og kriminalpolitikk. Han satte opp 4 hovedområder som han mente tydeliggjorde dette:

Det første området er den rent samfunnsmessige endringen, og han brukte eksempler som økonomiske regler, globalisering, demografiske og teknologiske endringer, og ikke minst medieoppmerksomheten på kriminalitet. Han mente at dette fører til en enda større sosial ekskludering av innsatte som bruker mange år i fengsel. Ifht opplæring, arbeid, fysisk og psykisk helse, familienettverk og økonomi. Han viste her til forskning på helse (School Health Survey 2012), som viser at ”drop-outs” i skolesammenheng har problemområder med røyking, drikking, arbeidsløshet, lærevansker, depresjoner, osv.

Det andre området Aaroma mener er i stor endring er selve kriminaliteten. Lokal kriminalitet bilr blandet med global, og vi har flere kategorier av kriminalitet (f eks økonomisk eller teknologisk svindelkriminalitet…). Han mente også motivene for utøvelse av kriminalitet har endret seg, og at den kan ha mer råskap i seg.

Videre snakket Aaroma om at fangebefolkningen har endret seg i stor grad. Først og fremst ved at vi har flere utenlandske innsatte, men også i større grad gjengkriminalitet. Han mener også de innsattes helse er betydelig forverret, og en stor utfordring for kriminalomsorgen i dag. Aaroma viste til statistikker som fortalte at 70-90 % av innsattbefolkningen i nordiske fengsler har rusproblematikk, og at 2/3 har personlighetsforstyrrelser. Han hevdet videre at 50% har ADHD- diagnoser, og at 50% av innsattbefolkningen har hepatitt C. Et annet tall dukket opp om at 90 % av de innsatte har behov for medisinsk behandling (red anmerkn; dette høres da ut som overraskende høye tall?).

Det fjerde området vi hørte om ifht endring er ettervernet i nordiske fengsler. Aaroma mener velferdsstatene er ytterligere utviklet, men la vekt på at overgangen fra soning til frihet fremdeles er sårbar. Og at dette arbeidet preges av manglende ressurser.

Avslutningsvis talte Aaroma billedlig om hvordan vi bør håndtere det faglige arbeidet i vår etat. Han sammenlignet dette med å holde en hage. At vi passer på å plante nye trær, og så nye frø. Og ikke minst å vanne vekstene godt jevnlig…

En kunnskapsrik og klok foredragsholder, med et lunt uttrykk, ga oss en fin avslutning på seminaret.

Erlendur Baldursson fra Island rundet av seansen, ved å fortelle en god historie på islandsk vis, – samt å ønske alle velkommen til EPEA- konferanse på Island 5-9 juni 2013.