Da er EPEA- konferansen på Island 2013 i gang, og 118 deltagere fra 27 land er samlet på Hotell Örk i Hveragerdi rett utenfor Reykjavik. Onsdag kveld startet konferansen med en samling i en av hotellets haller. Deltagerne fikk servert fingermat med tilbehør, og leder i EPEA Lena Axelsson holdt hånd om denne første samlingen på en stødig måte med sitt åpningsinnlegg.
Erlendur S Baldursson fra «Icelandic Prison Administration» ønsket velkommen til alle deltagerne før han overlot ordet til Lena. Hun gikk i overskrifter gjennom konferansens program, og dvelte ved sentrale utfordringer i det arbeidet EPEA ønsker å jobbe med.
Denne konferansens hovedfokus skal være spørsmålet om hvordan vi kan best kan jobbe med å følge opp innsatte fra løslatelse og inn i et reelt arbeidsmarked. Ikke minst var hun opptatt av at denne konferansen skal være til for den enkelte deltager, og håpet disse dagene vil gi hver enkelt av oss et godt faglig utbytte og nye kontakter fra medkollegaer over hele Europa.
Lena ga ordet videre til Islands innenriksminister Hanna Birna Kristjànsdòttir, som sa mye om hvor stolte Island er av sin virksomhet innenfor opplæring av innsatte i Islandske fengsler. Hun viste bl a til at Island har de nest laveste tilbakefallstall i Europa (etter Norge), og hun fortalte at EPEA- konferansen i Hveragerdi var ett av hovedoppslagene i nyhetsbildet i Reykjavik i dag…
Vi observer mange kjente fjes i deltagergruppen, men også mange nye bekjentskaper fra flere land. Det er 39 norske deltagere på konferansen. Hotell Örk er for lite til å huse alle konferansedeltagerne, og noen av deltagerne er derfor innlosjert på et mindre hotell i nærheten. Disse blir fraktet med buss frem og tilbake.
Foko.no er representert blant deltagerne og vil følge konferansen hver dag frem til formell avslutning lørdag kveld. Vi oppdaterer som vanlig daglig, og legger også ut aktuelle Power Points fra foredrag og parallelle sesjoner. Vi vil være to skribenter under konferansen, da også styremedlem i FOKO Geir Dahl vil stå for noen av tekstene.
TORSDAG 6/6
Dagen åpnes med velkomsthilsen av leder i EPEA Lena Axelsson, som også presenterer hele EPEA- styret hver for en. Det samme gjør hun med den lokale arrangementskomitèen fra Island. Dagen ledes av Erlendur fra Island.
«Adult education in Europe – Trends and challenges» v/ Tapio Säävälä, DG European Commission for Education and Culture
Konferansens første foredrag var rett og slett et opptak av et foredrag av Tapio fra Finland. Overskriften her var trender og utfordringer når det gjelder voksenopplæring i Europa.
Säävälä var opptatt av begrepene livslang læring og «livsbred» læring. Han viser til at det finnes mange flere arenaer for læring i dag innenfor vår digitale verden med digitale kilder, internett og sosiale medier.
Dette gir læring fra flere perspektiver, sier Säävälä, og mener kvaliteten på dagens læring bør ses fra tre perspektiver: Fra et individuelt perspektiv, fra et samfunnsperspektiv (demokrati/ fellesskap, osv og ut fra verden i dag med utviklingen av arbeidsmarkedet, osv.
Han viser videre til undersøkelser som viser at det er større deler av populasjonen i Europa som kan defineres med gode basisferdigheter, mens andelen av de med svake kunnskapsferdigheter blir mindre, – men at gapet mellom disse gruppene blir større.
Videre reflekterer Säävälä ved at fremtiden byr på flere jobbmuligheter og nye typer jobber. Dette innenfor digital teknologi, innenfor helse, infrasruktur, m m. Men dette setter også større krav til formell kompetanse for de som skal ut i arbeidslivet, – som igjen setter krav til at skolesystemene i de enkelte land sikrer minimumsnivåene ifht grunnleggende kompetanse.
Säävälä snakker også om at det som kan defineres som nøkkelkompetanse i dag går over flere områder enn tidligere. Han satte opp en liste over det han anser som slik kompetanse i dag, og nevner her kommunisering på morsmål øverst. Videre kommunisering på andre språk, matematikk, digitale ferdigheter, sosial kompetanse, kulturell kompetanse, entrepenørskap og innoverende ferdigheter, osv. Ut fra dette mener han også at læreryrket har endret seg radikalt, og at vi har mange flere roller og oppgaver i arbeidet med elevene. Han snakker om læreren som pedagog, som «utviklingskonsulent», som manager og som spesifikk fagperson.
Siste halvdel fokuserer Säävälä mer på voksenopplæring spesielt. Vi hører om beregninger som sier at 15 % av innbyggerne i gruppen 25-64 år i Europa kommer til å delta i voksenopplæring i 2020. Tallet i dag er 9 %. Da konkluderer vi med at behovet for voksenopplæring er kraftig stigende. En årsak til dette er tidlig skoleslutt for ungdomselevene, som altså senere i livet vuil få behov for voksenopplæring, og Säävälä reflekterte litt rundt utfordringer ved dette.
Videre fortalte han om den europeiske agendaen for voksenopplæring på vårt kontinent. Vi hørte igjen om begrepene livslang læring og fleksibilitet i opplæringsløpene, om kvalitetsutfordringene i opplæring og arbeidstrening, om opplæring i sosiale kompetanseområder og aktiviteter, om krav til kreativitet og innovasjon i voksenopplæring.
Spesifikt om opplæring innen kriminalomsorgen hører vi at vi har 640 000 innsatte i EU (27 land), og Säävälä forteller at ca 25 % av disse følger opplæring i fengsel. Videre om undersøkelser som viser at ca 80 % av disse ikke har fullført videregående opplæring…!
Et interessant foredrag av Tapio Säävälä, som kanskje ble noe redusert fordi den gikk på videooverføring…
”Importence of Rehabilitation and Education in Prison”. Hans Meurisse – President of the European Organisation of Prison and Correctional services.
Skrevet av Geir Dahl.
Meurisse leverte et spennende og spenstig foredrag som omhandlet hvordan framtidens fengsler bør organiseres og hvordan innsatte bør aktiviseres med det formål å reintegreres tilbake til samfunnet på en best mulig måte.
Gjennom en flyreise presenterte Meurisse hvordan ”Destination Prison 2.0” kan gjennomføres. Organisasjonen ønsker en profesjonell utvikling av fengslene i hele Europa, der digitale muligheter og human behandling av innsatte står sentralt.
Tilbakeføring til samfunnet skal foregå gjennom fokus på utdanning, arbeid i fengsel, jobb og helse. En individualisert og integrert tilnærming.
”The new normal is digital” Er vi egentlig klar for dette? spør Meurisse. Store utfordringer med intern kommunikasjon, ekstern kommunikasjon, samarbeid på tvers, tid, økonomi med mer. Er de innsatte klar? Hvordan kan vi forberede innsatte til å bli deltakere istedenfor passive aktører i sine egne liv, og er fengslene klare for å støtte opp om de nye aktive innsatte.
Det er fortsatt store utfordringer med overbefolkede fengsler, betjentene er overarbeidet, budsjettkutt, liten tid og mye annet. Med andre ord vi er langt unna en 360-graders utsikt fra den innsattes synsvinkel. Dette handler om å gi ansvaret tilbake den innsatte, og gi dem mulighet til egen utvikling for å hindre at blant annet IKT-gapet øker mer enn nødvendig. Sentralisere informasjonen gjennom deling og ”best practice” er også sentralt.
Organisasjonen viser til 4 essensielle verdier:
Informasjon = kontroll. Å hjelpe de innsatte er å kjenne dem.
Informasjon = Sikkerhet. Å kjenne våre innsatte garanterer sikkerhet.
Informasjon = Effektivitet. Tillate innsatte informasjon og service.
Informasjon = Selvstendighet. Gi innsatte tilgang til informasjon på nett.
Belgia er en av de første europeiske land som implementerte en web-basert nasjonal datasystem som innsatte kan benytte. Dette ble gjort med god støtte fra de nordiske land. Til slutt peker Meurisse på faktorer som bør være til stede i et framtidig ”smart fengsel”; Sentralisering av alle tilgjengelig data om innsatte som både kriminalomsorg, skole, helse med flere har tilgang til.
Online-løsninger til alle innsatte fra cellene – ”PrisonCloud”. Direkte tilgang til utdanning, jobbsøking, advokat, familie, nettbutikker med mer. De innsatte må få tilbake ansvaret for deres framtidige liv, og ikke overraskende er samarbeid mellom alle parter nøkkelen for å få dette til.
«The Icelandic Prison Service» v/ Erlendur S Baldursson.
Erlendur gir oss en oversikt over islands fengselssystem med fokus på hvordan opplæring i fengsel fungerer på sagaøya. Han snakker i sitt lune , underfundige og sjarmerende vis, og får med små historier forsamlingen til å trekke på smilebåndet flere ganger over dette lille landet som gjør ting litt annerledes.
Island har 165 fengselsplasser, som pr i dag fylles av 154 innsatte, hvorav kun 5 av de er kvinnelige innsatte. Plassene er fordelt på 6 fengsler. Akureryri er minst med sine 10 plasser, og Litla- Hraun størst med 87 innsatte. Erlendur forteller at de har skoletilbud i alle fengsler unntatt ett, og at ca 35 % av de innsatte følger opplæring mens de soner.
Videre trekker Erlendur frem statistikk som viser en generell økning av innsatte pr 100 000 innbygger på verdensbasis. På Island kommer man likevel «heldig» ut sammenlignet med de fleste land, og forskjellen er stor mellom Island som ligger i underkant av 50 innsatte pr 100 000 innbygger og USA som har over 750.
På Island har de i dag ca 25 utenlandske innsatte (under 20 %), først og fremst representert av østeuropeiske innsatte.
Erlendur viser også recidivtall som sier at Island sammen med Norge ligger svært lavt på tilbakefall etter soning.
Internettilgang under soning er svært annerledes på Island sammenlignet med øvrige land i Europa. Her har de stort sett åpen nettilgang, kun med sikring gjennom loggføring. På lukkede fengsler skjer en slik nettilgang med veiledning av lærer, mens innsatte i åpne fengsler har fri nettilgang kun med loggkontroll. Hva er det verste som kan skje?, spør Erlendur, og viser til at de har få tilfeller av svikt når det gjelder misbruk av denne ordningen.
PRISON VISITS OG GOLDEN CIRCLE – a travel through the Icelandc landscape
Så var turen kommet til dagens utflukter, og vi fikk en fantastisk rundtur på øya. Deltagerne ble delt i tre grupper og satt i hver sin buss. To grupper besøkte det lukkede fengselet Litla- Hjrònn og den siste gruppen det åpne fengselet Sogn.
Turen vider gikk i ulike rekkefølger for de tre bussene rundt den såkalte «Golden Circle» på Island. Her fikk vi tre store attraksjoner på rundturen: Geysirer som blåser opp med vannsøyler på 20-30 meter, til Gullfoss som viste seg med maksimal vannføring, og ikke minst Tingvellir som ved siden av det eldgamle tingstedet viser frem kreftene mellom kontinentalplatene som river seg fra hverandre. En smak av naturkrefter som både fascinerer og skremmer…
FREDAG 7/6
Dagen åpnes av Iona Morar fra Romania, som er fungerende regional representant for The Eastern Region i EPEA. Iona leder konferansen gjennom denne dagen.
Redaksjonen i Foko.no har vært i dialog med arrangementskomiteen vedr oversendelse av PP’er fra foredragene. Vi er enige om at disse kan leses på nettsiden til EPEA, og da henviser vi dit for dette: www.epea.org
Hordene av FOKO- medlemmer som følger denne live- oppdateringen har også etterspurt en deltagerliste for konferansen. Vi har etterspurt en digital versjon, og legger den ut så snart vi har den.
“Educating «the whole person» – a wide and deep role for prison education” v/ Kevin Warner tidligere styremedlem i EPEA og pensjonert koordinator for fengselsundervisning i Irland.
Kevin Warner har vært med siden EPEA startet på slutten av 80- tallet, og han startet med noen historiske tilbakeblikk på oppstarten av denne organisasjonen. Han forteller at det første initiativet til en felles organisasjon for fengselsundervisning i Europa kom i 1989, etter at det flør dette eksisterte to ulike organisasjoner innenfor dette området. Vi hører også at den første EPEA- konferansen ble arrangert i Sigtuna i Sverige i 1993, og vi regner oss frem til at dette er den 14. konferansen i EPEAs historie.
I dette foredraget tar Kevin Warner utgangspunktet i en av de 17 rekommendasjonene fra Council of Europe som ble vedtatt i 1989, og som er mye av fundamentet EPEA er tuftet på. Disse rekommendasjonene formulerer rettigheter til opplæring for innsatte i Europa, og du kan finne de alle her: http://www.epea.org/index.php?id=107
Warner fokuserer i dag på rekommendasjon nr 3 som kan oversettes til norsk som: «Opplæring i fengsel skal bidra til å utvikle hele personen med hensyn til hans/ hennes sosiale, økonomiske og kulturelle kontekst».
Her tar han utgangspunkt i det han benevner som tre hovedmål for opplæring i fengsel:
– soning i fengsel er en unormal tilværelse for et menneske, og fengselsundervisning bidrar til en motvekt som normaliserer tilværelsen for den innsatte.
– fengselsundervisning representerer muligheter for den innsatte fremfor begrensninger.
– gjennom utdanning i fengsel bidrar man til at den innsatte faktisk klarer å komme seg bort fra et kriminelt livsmønster
Ut fra dette mener Warner at en av de viktigste oppgavene for fengselsundervisningen er å kvalifisere den innsatte til ordinær sysselsetting i arbeidslivet etter soning. Her siterer han tidligere minister for fengselsundervisning i England Lord Filkin: “The soil priority of education is to get offenders into work – anything else is a means, not and end.”
Videre henviser han til tidligere direktør I Finlands fengselssystem K.J. Lang, som var opptatt av den innsattes selvtillit og selvfølelse, – og at dette var helt avgjørende temaer å jobbe med. Først og fremst trenger innsatte å styrke egen selvfølelse. Alle støttetiltak innenfor soningstiden bør jobbe ut fra dette, også skolen, mente KJ Lang. Han mente også at det ofte er overfokus på atferdstrening eller byråkratiske utfordringer i skole- og samfunnssystemet rundt den enkelte innsatte.
Warner er ofte innom uttrykket «re- dressing» av de innsatte. Og han mener opplæring i fengsel bidrar til muligheten for å gi den innsatte en annen «uniform», enn det de ofte har med seg fra et kriminelt miljø.
Så går Warner over til å snakke om diverse undersøkelser som kartlegger motivasjonen til innsatte for å delta i opplæring under soning. Han henviser til forskning de fleste av oss har hørt om tidligere: Bill Forster, Ann Costelloe, Cormac Behan, Jane Carrigan og tilslutt også «våre egne» Terje Manger og Arve Asbjørnsen. Her leste og hørte vi flere sitater fra innsatte om temaet.
Avslutningsvis konkluderte Warner med det han kalte et helhetlig syn på verdien av fengselsundervisning: Å maksimere potensiale for individualisert behandling av de innsatte i kriminalomsorgen, og å minimere de ødeleggende effektene av hva en soning kan gjøre for den enkelte innsatt. I dette henviste han også til en FN- rapport som omhandler rettigheter til utvikling i soningstiden, der de innsatte bl a har rett til tilgang på formell og informativ opplæring i fengsel. Alle burde har rett til å delta i kulturelle aktiviteter og opplæring som bidrar til utvikling av hele mennesket, konkluderer Kevin Warner.
General Council; Election for Regional Representatives
Så var tiden kommet for generalforsamling og valg, og dette har jo tidligere fortonet seg som seanser med en god porsjon dramatikk i kulissene. Foko- redaksjonen observerer nok en gang små samtaler i hjørner og korridorer med anstrengte blikk i forkant av «General council», og det ville jo snart vært litt tomt på EPEA- konferanser uten dette.
Møtet ble ledet på en meget stødig og elegant møte av vår egen Hilde Larsen, som av EPEA- leder Lena ble foreslått som møteleder (Hilde er som FOKO- leder også «Liason person» i Northern region).
Agendaen på møte var satt opp med de tradisjonelle postene, og både Lena Axelsson (leder), Astrid Utgård (sekretær) og Per Sneeggen (kasserer) la frem sine rapporter på hver sine områder.
Det var stor oppstandelse da Per la frem oversikt over den økonomiske situasjonen til EPEA. Denne viser et underskudd fra tidligere år på 26 446 euro (ca 200 000 kr) i 2010 og 18 179 euro (ca 140 000 kr) i 2011, før gjenopprettingen startet i 2011 med underskudd på 654 euro (ca 5 000 kr).
Det var flere kritiske spørsmål rundt dette, og Per svarte så godt han kunne, – og ut fra at han ikke hadde oversikt over noe av dette før han tok over i 2011. Både Lena og Per oppfordret nå til videre måtehold, og vil bl a se på hvordan vi kan sikre at alle betaler medlemsavgiften som i realiteten er eneste sikre inntektskilde i EPEA.
Etter dette var det valg, som ikke var mindre dramatisk. Et i overkant komplisert valgsystem gjorde dette til en relativt uoversiktelig affære, men som ble tydeliggjort så godt som mulig av møteleder Hilde. Det var «Regional representatives» som skulle velges i de 5 regionene, der noen regioner har to medlemmer og andre kun en, ut fra størrelse på områdene. Så er det slik at det er de ulike regionene som selv skal gjennom valg komme frem til en person som Regional representative.
Alle regionene hadde klart dette uten nevneverdig form for dramatikk, bortsett fra Southern region der det var to representanter fra Hellas som begge ønsket å bli valgt. Så var det slik at de begge hadde stemmerett, og de stemte da begge på seg selv. Da det ikke var flere stemmeberettigede endte de opp på General Council uten å ha klart å bli enige.
Da ble det opplyst at i en slik situasjon har EPEA- leder vetostemme, og Lena ba om 5 minutter sammen med de andre i styret (Per og Astrid) for å komme frem til en avgjørelse. Valget falt på representanten Ioannais Papadiemitrou, og Lena redegjorde for begrunnelsen. Puh!
Da er den nye sammensetningen av «Regional representatives» som følger:
Northern Region: Nyggi Aggernaes fra Danmark (Kerstin Ekholm- Erestam går ut)
Western Region: Anthony Busser (som før)
Eastern Region: Ioana Morar fra Romania (Valentina Petrova går ut)
Central Region: Angela Franke fra Tyskland (Peter Ruzskony går ut)
Southern Region: Ioannis Papadimitriou fra Hellas (Petros Damianos går ut)
En ekstra honnør til våre tre som var i aksjon på denne krevende generalforsamlingen, Per, Astrid og Hilde. En ekstra til Lena også. Bra jobba!
Referat fra General Council legges utpå nettsiden til EPEA.
Cooperation – the key to success? About supporting ex-prisoners in finding and keep a job”. Christina Rosengren Gustavsson, Swedish Labour Marked Agency.
Skrevet av Geir Dahl.
Christina vil fokusere på hvordan samarbeidet mellom arbeidsformidlingen, det svenske kriminalomsorgen og friomsorgen fungerer.
Det har eksistert en nasjonal avtale siden 2008 mellom disse etatene, og arbeidsformidlingen har nå en representant i hvert fengsel og i alle friomsorgskontor, til sammen 120 stk. 24 Krami-enheter er også etablert i 15 byer. Det eksisterer en skriftlig avtale om hvordan samarbeidet mellom arbeidsformidlingen, kriminalomsorgen og friomsorgen skal fungere, og hvem som har ansvaret for hva.
Christina fortalte om Krami, hensikten og hvordan de har jobbet med Krami siden starten i 1980. Krami er et samarbeid mellom kommune, friomsorg og arbeidsformidlingen, der hovedmålet er å finne jobb, få jobb og beholde en jobb for innsatte. I tillegg til å leve et liv uten kriminalitet og hvordan forsørge seg selv. Det har gjennom flere undersøkelser vist seg at Krami kan vise til gode resultater.
Justisdepartementet har gitt i oppdrag til arbeidsformidlingen og kriminalomsorgen å utvikle et samarbeid spesielt rundt kvinnelige innsatte, fram til 2014. Et nytt kvinnefengsel er under planlegging, og arbeidsformidlingen er med i planleggingen av fengselet fra starten av. Det er 6 kvinnefengsler i Sverige, og det tilbys nå yrkesutdanning i alle fengslene. De kvinnelige innsatte fikk være med å bestemme hvilke yrkesfaglige tilbud fengslene skulle tilby.
37 av 51 fengsler tilbyr nå yrkesutdanning for menn. I tillegg tilbys et forberedende kurs til innsatte som har behov for det. Christina gjennomgikk innholdet i skoletilbudene. Arbeidsformidlingen har også et programmer der innsatte og tidligere innsatte med fysiske eller psykiske vansker kan delta.
Parallelle sesjoner
Vi har denne dagen også hatt en runde med parallelle sesjoner arrangert i to omganger. Her henviser vi til PP’er fra de ulike sesjonene som blir lagt ut på nettsiden til EPEA.
Redaksjonell pause
Foko- redaksjonen bevilget seg en faglig pause den siste halvtimen av dagens program. Da dro vi til Reykjavik sentrum på landskamp mellom Island og Slovenia sammen med et par norske hooligans i deltagergruppa. Høy stemning på denne lille stadion, men Island endte med tap 2-4.
Pga av denne seansen leide vi inn FOKO- leder Hilde til å skrive noen ord om det siste innlegget denne dagen:
New International Journey of Prison Education and Re- entry v/ Professor Arve Asbjørnsen fra Norge, Associated professor Bill Muth og professor Carolyn Eggleston begge fra USA
Siste punkt på dagen var presentasjon av arbeidet med The Journal of Education and Reentry. Arve Asbjørnsen fra UIB startet entusiastisk med å fortelle om bakgrunnen for arbeidet med JPER. Dette er en internasjonal elektronisk artikkelsamling som skal publisere relevant fagstoff mm for alle som jobber med opplæring av innsatte og tilbakeføring til samfunnet.
De tre professorene Arve Asbjørnsen (Norge)), Bill Muth (USA) og Carolyn Eggleston (USA) redegjorde for oppbygging og innhold i JPER. De understreket betydningen av at dette ikke bare skal være for store undersøkelser og forskningsrapporter, men at det også skal være et sted der vi kan lese om hva som skjer ute i «felten». De ønsker f.eks å formidle opplevelser, en spesiell hendelse, gode eksempler på «best practice», et prosjekt eller kort og godt et tips til andre. I tillegg vil JPER også inneholde spalter med bla historiske øyeblikk, bokanmeldelser, og kanskje en hilsen fra EPEA-lederen?
Alt som publiserers vil bli lest og vurdert av flere før det blir gjort tilgjengelig for «allmenheten» via nettsiden https://jper.uib.no . Første utgave er etter planen klar i januar 2014, og derifra vil det komme en ny utgave hvert kvartal. Vi anbfaler alle å sjekke nettsiden og støtte opp om arbeidet. På nettsiden finner dere også epost- adresser hvis dere ønsker mer informasjon eller har noe dere ønsker å dele med andre.
LØRDAG 8/6
Dagen ble åpnet med en runde i plenum der deltagerne fikk mulighet til å komme med tilbakemeldinger på arrangementet så langt. Seansen ble ledet av nylig avgått Region representative for Eastern region, Peter Ruzsonyi fra Ungarn. Treg forsamling tidlig denne morgenen, men Peter jobbet frem enkelte tilbakemeldinger.
EPEA- leder Lena presenterte de nyvalgte Regional representatives fra generalforsamlingen i går. Peter ledet dagen videre.
”Penal Populism and criminal justice: Are the courts more lenient than the public”? – Helgi Gunnlaugsson, Professor University of Iceland.
Skrevet av Geir Dahl.
Helgi stiller spørsmålet om hvorfor media framstiller det slik at folk flest synes det nordiske rettssystemet gir for lave fengselsstraffer for alvorlige forbrytelser, enn det som bør være riktig straffeutmåling. De som utøver vold får lave fengselsstraffer, mens befolkningen blir fornærmet, er den generelle oppfatningen.
I et nordisk forskningsprosjekt studerte forskere befolkningens rettsoppfatning i 4 nordiske land.
Tre metoder ble brukt for å innhente informasjon:
1. Telefonintervjuer for å samle inn befolkningens oppfatning av strafferammene i de nordiske landene.
2. Et dommerpanel fra de nordiske land ble gitt i oppgave å løse seks forskjellige case. Dommerne skulle bli enige om en rettferdig straff i alle seks case hvis sakene hadde blitt ført for rettsapparatet.
3. 3000 respondenter fra de nordiske land fikk utdelt et spørreskjema med de samme seks case. De skulle gi tilbakemelding på hva de trodde rettssystemet ville gi i straff, og hva de selv mente var riktig straffenivå.
En fjerde metode ble brukt i tillegg. 12 fokusgrupper med 8-10 deltakere i hver gjennomgikk de samme case-oppgavene. I tillegg fikk de se en film som beskrev hver sak, med en påfølgende diskusjon om hva gruppa mente var riktig straff i hvert enkelt tilfelle. 3 målepunkter ble gjennomført i fokusgruppene; rett etter case-oppgavene ble studert av hver enkelt, etter filmen ble vist, og til slutt etter diskusjonen i fokusgruppa.
Forskningsspørsmålene forskerne blant annet ønsket svar på, var om dommerpanelet gir mildere straffer i case-oppgavene enn deltakerne i fokusgruppene og telefonintervjudeltakerne?
Det viste seg at 75% av telefonintervjudeltakerne er enige i at det gis for milde fengselsstraffer i Norden for alvorlig kriminalitet.
Dommerne i de forskjellige land er stort sette enige i lengden på fengselsstraffer i alle de seks sakene. I fokusgruppene viste det seg at deltakerne mente straffene skulle bli mildere ved hvert av de tre målepunktene, og til og med mildere enn det dommerpanelet mente var riktig straff i hver enkelt sak. Med unntak av seksualforbrytelser.
Forskerne ønsket å finne svar på hvorfor fokusgruppeintervjudeltakerne satt mildere fengselsstraffer i case-oppgavene, enn de personene som deltok kun i telefonintervjuet? Det viser seg at tid til å sette seg inn i sakene, at saken belyses fra flere sider, og en diskusjon gjør at deltakerne får et mer nyansert bilde og ser sakene fra flere synsvinkler.
Digital agenda for Europe, v Karl Donert, president i EuroGeo, direktør i European Centre of Excellence, digitalearth.eu, samt flere lignende titler…
Her kom konferansens mest massive foredrag, og Foko- redaksjonens i utgangspunktet IKT- tilbakelente og filologiske utsendte hadde virkelig vanskelig for henge med i svingene. Hvis leserne har plass på harddisken kan dere laste ned hans PP fra nettsiden til EPEA.
Hovedtema i dette foredraget handlet om viktigheten av at dagens befolkning må tilegne seg kompetanse for aktivt å kunne kommunisere og delta i den digitale verden vi lever i.
Donert omtalte seg som geograf, og tok flere ganger opp viktigheten av å sette faget geografi i fokus som et av de viktigste områder vi bør bruke i undervisning. Han er selv involvert i flere prosjekter og bedrifter som jobber innenfor det vi kan kalle geodata, og da spesielt virksomheten digital-earth.eu. Vi kan lese mer om denne på http://www.digital-earth.eu/
Videre hørte vi han flere ganger legge vekt på at opplæring må favne om digitale verktøy og bruk av disse. Han legger også til at pedagogene må henge med selv om de skal kunne ta med alle de nye verktøyene i opplæringen. Også Donert nevnte det vi har hørt tidligere i konferansen om at gapet mellom innsatte med svake grunnleggende IKT- ferdigheter og den oppvoksende digitale befolkningen blir større og større.
Europa må oppgradere opplæringstilbudet i IKT, sier Donert, og peker på tre viktige områder innenfor dette: 1) Man må kurse med innføring i nettverksarbeid fra den virkelige digitale verden, og ikke øvelser i klasserommet som er foreldet. 2) Man må ha en åpen opplæring der man har tilang til nettet og alle verktøy. 3) Man må individualisere opplæringen fordi det er så stor forskjell på ulike innlæringsstrategier.
Donert snakker videre om at EU legger opp til en åpen datastrategi i Europa. Det er et stort potensiale i at vi åpner opp og utveksler datainformasjon mellom innbyggere, virksomheter og over landegrenser.
EU har foreslått flere tiltak for å få til dette: Hvorfor ikke i større grad åpne databaser slik at innbyggerne får tilgang. Det burde f eks være mulig for de fleste å ha tilgang på kulturelle attraksjoner (museer, utstillinger, konserter, osv) gjennom internett og datainformasjon, mener Donert. EU jobber også med en dataportal som kan bidra til en mer åpen utvikling innenfor dette.
Eksempelvis så står det i dag 50 000 jobber i Europa ledige, men de fleste arbeidsledige har faktisk ikke informasjon om dem. Her ligger det en enorm utfordring som handler om utveksling av datainformasjon, sier Donert.
Videre er Donert opptatt av alle mulighetene som ligger gjennom internettet. – Alle kan produsere egne mapper, og sende ut world-wide når som helst. Det lages software mapper og apper som forenkler databruk for folk flest i et enormt tempo, og verden er i kjempeutvikling innenfor dette området, sier han.
Donert bruker uttrykket «spatial thinking» som essensielt for den verden vi lever, og at vi trenger opplæring for å bli «spatial citizens». Hva slags lærere trenger vi til dette?, spør Donert, og viser i neste øyeblikk til forskning (Strobl, 2008) som sier at morgendagens digitale lærere trenger 4 viktige fokusområder i undervisningen: å samle (informasjon) – å reflektere (over f eks bruk) – å sette i sammenheng med (perspektivtrening) – å publisere (hva er klokt dele med verden). Innenfor dette med «spatial citizens» viser han også til forskning av Downs og De Souza fra 2006.
Parallelle sesjoner
Så hadde vi dagens to runder med parallelle sesjoner, og vi henviser til PEAs nettside for utlagte PPer. I denne konferansen har også forskerne blant oss hatt sine egen «faggrupper» styrt av Arve Asbjørnsen og Terje Manger.
Møte med deltagerne fra Romania
Som noen vet så utlyste FOKO et scholarship for EPEA- medlemmer som ønsket økonomisk støttet til å delta på EPEA- konferansen. Målgruppen her var medlemmer fra land som ikke har så romslige muligheter til å delta på slike konferanser, som f eks fra de østeuropeiske landene.
Etter søknader vedtok FOKO- styret tidligere i vår å gi støtte til to deltagere fra Romania; Ioana Morar og Càtàlin Claudiu Bejan.
FOKO- styret arrangerte et lite uformelt møte med disse to i en av pausene lørdag, og de fortalte oss litt om deres arbeid i hjemlandet. Vi har gjort en avtale om at de sender oss en tekst som kan presenteres på nettsiden vår. Dette legger vi ut når vi får det…
Musikalsk innslag
Etter siste runde med sesjoner møtte vi to flotte musikere hvorav en av de var eks- innsatt i
islandske fengsler. Gutta var virkelig flinke, og deltagerne fikk en flott oppkvikker midt i en hektisk konferansedag.
Wich are the Ethical Limits of Higher Education Behind the bars? v/ August Thor Arnason, professor ved Universitetet i Akureyri på Island
Universitetet i Akureyri, Island åpnet for noen år siden muligheten til at to innsatte kunne studere ved universitetet fra innsiden av murene. I 2012 fullførte de sin utdannelse og 5 nye studenter ble tatt opp, hvorav to studerer jus.
Arnason stilte en del spørsmål rundt rettighetene til høyere utdanning i fengsel, samt menneskerettighetsperspektivet til opplæring når man sitter i fengsel. I tillegg hvordan kontakten mellom student og veileder kan opprettholdes med fokus på de etiske grenselinjene.
Evaluering og avslutning
Så var tiden kommet for offisiell avslutning av konferansen. På forespørsel hadde to konferansedeltagere sagt seg villig til å fremlegge noen evalueringsrefleksjoner, og begge disse var på EPEA- konferanse for første gang. Dette var Ute Fahl fra Tyskland som jobber i avdeling for pedagogiske tjenester ved Justizvollzuganstalt Köln, og vår venn fra Romanioa som er støttet av FOKO, Càtàlin Claudiu Bejan.
Begge ga uttrykk for at de var overveldet over det faglige trykket i gjennomføringen av konferansen, og at de hadde masse nye tanker og motivasjon inn i eget arbeid. Càtàlin fremførte også en hjertelig takk til FOKO som hadde støttet han for deltagelse på konferansen.
Helt til slutt avrundet Lena Axelsson konferansen med en kort oppsummering, og gode tanker for videre arbeid. Etter at hun offisielt avsluttet konferansen fikk hun en spontan og lang stående applaus fra hele deltagergruppen, og dette varmet tydelig. Foko- redaksjonen tolket dette som et tydelig signal fra gruppen av konferansedeltagere om at vi nå går sammen for bedre tider i EPEA jmfr «bråket» rundt økonomi og valg. En fin avslutning før vi forbereder oss til avslutningsmiddag.
Takk til «følgerne» der hjemme som har fulgt med på både nettsiden, Facebook og gjennom twittring. Takk til gruppen av FOKO- medlemmer som har deltatt på Island.
Ekstra takk fra kommunikasjonsdirektøren til styremedlem Geir Dahl som har gitt uvurderlig god avlastning på referering fra foredragene.
Vi har hatt en flott konferanse!