EPEA- konferansen 2011 i Manchester, med konferansemottoet «Learn to be free», åpnet offisielt torsdag kl 9.00 med åpningshilsen fra leder Anita Wilson. Vi har foreløpig ikke mottatt deltagerliste, men har fått oppgitt at det er ca 150 konferansedeltagere tilstede. Vi ser at flere norske avdelinger er representert.
TORSDAG 27. OKTOBER:
Åpningshilsninger og program:
Leder i EPEA, Anita Wilson, åpner konferansen i Manchester
Åpningssekvensen hadde i tillegg til Wilsons hilsen innslag med representanter fra The Manchester College, lederen av Her Majesty’s Prison Manchester, samt direktøren i Public Sector Prisons for England and Wales. Til sammen fylte de et bredt bilde av utdanningssystemet i England, fokus på fengselsundervisning (også i høyskolesammenheng), litt om fengselssystemet i England, og om utviklingen i fangebefolkningen de siste årene.
Arrangørene av konferansen har lagt opp til et program med imponerende mange «work- shops», og redaksjonen har telt dette til hele 36 ulike work- shops innenfor disse dagene. Deltagerne har derfor et bredt spekter av tilbud om presentasjoner av uilke tiltak innenfor opplæring i utenlandske (og norske) fengsel. Oversikt over programmet finner du her: Program EPEA- konferansen 2011
Work- shops (10.30 – 16.30 m/ innbakt lunsj)
De massive mulighetene ifht å finne egnede temaer og presentasjoner ble benyttet flittig, og inntrykket er helt klart at det var mange gode work- shops denne dagen.
Foko.no vil legge ut Power Points fra de workshopsene vi blir tilsendt. Vi er lovt flere av dem, og de vil bli lagt ut etterhvert…
General council & elections:
Kasserer i EPEA, Per Sneeggen, la frem regnskap og budsjett
Foko.no’s utsendte ante dramatikk i kulissene før og under dette møtet. Det må dog sies at selve møtet ble gjennomført på stødig vis, og ikke minst glimret våre to norske representanter med hver sine fremførelser innenfor sine områder. Astrid Utgård leste opp «årsmeldingen», med EPEAs hendelser den siste tiden, og Per Sneeggen la frem regnskapet for 2010 samt forslag til budsjett for 2011.
EPEA styret ble jo valgt i sommer, og på «general council» var det valg av regionale kontakter. Valget førte til at følgende personer nå er slike kontakter:
Petros Damaianos (Hellas) – gjenvalgt regional kontakt for Southern Region
Kerstin Erestam- Ekholm (Sverige) – gjenvalgt regional kontakt for Northern Region
Peter Ruzsonyi (Ungarn) – gjenvalgt regional kontakt for Central Region
Tony Busser (England) – nyvalgt regional kontakt for Western Region
Sekretær, Astrid Utgård og leder, Anita Wilson ved panelet under "General council"
Valentina Petrova tok ikke gjenvalg som regional kontakt for Eastern Region, og aktuell erstatter for henne vil innstilles ved neste styremøte i EPEA.
FREDAG 28. OKTOBER:
«Social adaptation of inmates» v/ Valeriy Trofimov (Deputy director of the Russian federalservice for execution of punishment on social, educational and psychological work with prisoners, major general of domestic services)
Ingen teatralsk fremføring av Valeriy Trofimov på den første morgenøkten
Denne første presentasjonen ble i sin helhet fremført på russisk!! Vi fikk etterhvert utdelt ark, der hele teksten var oversatt til engelsk slik at vi kunne lese selv… Trofimov leste standhaftig hele teksten over ca 20 minutter uten en mine. FOKOs utsendte sendte et øyeblikk noen tanker til «God morgen- innslag» fra seminarer hjemme i Norge, men kom fort over det.
Trofimov tok for seg straffegjennomføringssystemet i Russland, samt nye tiltak og prosjekter innenfor opplæring i russiske fengsler som har gitt god effekt. Noen få fakta fra teksten: Det er ca 780 000 innsatte i Russland, hvorav ca 180 000 er tilknyttet opplæring. 90 000 av disse følger en eller annen form for yrkesfaglig opplæring innenfor over 200 (!) yrker. Alle avdelinger for fengselsundervisning i Russland har muligheter for opplæring via internett, og teksten sier at over 2000 innsatte følger studier på nettet.
Den oversatte versjonen av teksten som ble lest opp av Trofimov finner du her: Trofimovs opplesningstekst på engelsk
«The Timpson foundation and academies» v/ Dennis Phillips
Dennis Phillips, fra The Timpson foundation & academies
Her fikk vi høre om en stor bedrift i England som bl a produserer sko. Bedriften heter Timpson, og noen av oss kjenner eieren (James Timpson) som var på en besøksrunde i tre norske fengsler for ca et år siden. Timpson har utviklet en modell der de legger noen avdelinger inne i fengsel. Her driver de opplæring, og ansetter innsatte i bedriften. Innsatte har også mulighet til å fortsette ansettelsesforholdet når de kommer ut.
De har kalt modellen «Timpson foundation and academics», og vi fikk en presentasjon av Dennis Phillips som leder denne delen av Timpson- bedriften. Etter at de startet i det første fengselet i 2008, har de nå i gang modellen i 4 engelske fengsler.
Phillips snakket bl a om fokuset på det normaliserte arbeidslivet for innsatte. Ingen fikk f eks lov å kalle innsatte for annet enn «kollega».
Phillips hadde også med seg to kollegaer, som begge var eks- innsatte og fortalte sine historier om hvordan de hadde fått sjansen gjennom Timpson academies. Begge var nå løslatt, og jobbet på heltid i samme bedrift.
Dennis Phillips planlegger en tur til Europa for å se hvordan andre fengsler driver, og for å presentere «Timpson- modellen» for andre. Han ønsker gjerne å komme til Norge. Dennis Phillips sin epost- adresse for de som er interessert i kontakt: dennis.phillips@timpson.com
«Future plans in prison education» v/ Arve Asbjørnsen, fra universitetet i Bergen, samt «The PEN club»
Arve Asbjørnsen, fra Universitet i Bergen og "The PEN club"
Arve Asbjørnsen presenterte et arbeid som er påbegynt mtp å styrke et forskningsrelatert internasjonalt nettverk i fengselsundervisningen. Etter et møte på Kypros tidligere i år ble forumet «The Prison Education Network» (The PEN club) startet.
Forumet ønsker bl a å kartlegge muligheter for å utvikle et universitetsstudie for fengselsundervisning. Asbjørnsen dro frem flere punkter på hva de ønsker å utrede. Det handlet om hva som egentlig er behovet i ulike land, om hvilket nivå det er naturlig å legge en slik utdanning på (bachelor?/ master?), hvordan man evt kan legge opp et slikt studie (nettbasert?), osv
«The PEN club» ønsker tilbakemeldinger og innspill på disse tankene, og dette kan gjøres til Arve Asbjørnsen på asbjornsen@uib.no
Power Presentasjon fra Arve Asbjørnsens innlegg finner du her: The PEN initiative
Videre snakket Anne Costelloe (som også sitter i PEN club) om muligheten for å etablere en «online- journey», for de som jobber med opplæring i fengsel, evt andre interesserte. Tanken er å ha et forum på nett som man kan utveksle erfaringer, prosjekter, osv. Konferansedeltagerne fikk utdelt spørreskjema med hensikt om å kartlegge behovet for et slikt forum.
Tekst og informasjon om planene med en slik «international online- journey» finner du her: Plan to develop a new international journal
«Parallel sessions»:
Her kunne vi velge mellom to sesjoner:
1) «Partnership models for education and training in criminal justice settings» v/ prepresentanter fra Institute of education, London, og fra Centre of correctional education, California state university.
2) «Presentation by the Grundtvig national agency for England and Wales»
PP’er vil bli lagt ut når vi får det fra arrangementskomitèen…
Musical event: «The Gamelan – Prisoners from Thorn Cross and Manchester Halle orchestra»
Konferansedeltagerne fikk her servert et rørende stykke fremføring av et samarbeidsprosjekt mellom unge innsatte fra Thorn Cross prison, Manchester College og Manchester Halle orchestra. Det var innsatte i alderen 15-20 år som hadde fått opplæring i blåseinstrumenter, og en av gruppene som var med stilte som et rent brassensemble. De ble akkompagnert av en gruppe med innsatte på slagverk, og en gruppe som illustrert en fortalt historie gjennom et skyggeteater.
Vi ble fortalt en historie fra gamle Manchester, mens de unge musikerinnsatte spilte til, og skyggeteateret understøtett historien. Det var vakkert og rustent i blåserekka, – men de var så rørende stolte! Et absolutt levende innslag, der enkelte konferansedeltagere måtte ty til tårene.
Vi hadde ikke anledning til å ta bilder av de innsatte som fremførte dette.
«Arts Extravaganza at the Sheena Simon Campus» v/ teater- og musikkstudenter ved Manchester college
Her innvilget FOKO- redaksjonen seg en liten redaksjonell pause, og her får man bare tenke seg til hva som skjedde…
LØRDAG 29. OKTOBER:
Fire friske FOKO- medlemmer klare til dagens program. F.v.: Lise Løndal, Astrid Utgård, Hilde Larsen og Janne Offerdal.
Dagen startet med fellesforedrag i plenum, og her fikk vi to sterke vitnesbyrd fra eks- innsatte som fortalte sin livshistorie fra et kriminelt liv, men som begge har klart å komme seg ut av det.
«The road to desistance», v/ Allan Weaver
Allan Weaver, ex- innsatt
Allan har mange soninger bak seg fra skotske og engelske fengsler. Han har kommet seg ut av det kriminelle livsmønsteret, og skrevet bok om sitt liv som kom ut i 2008 («You think you know me»).
I foredraget foratlte han om sin oppvekst med rus og vold fra nær familie, spesielt sin aggressive og voldelige far, – og om hvordan dette endte opp i at han selv utøvde vold og ruset seg fra han var barn.
Allan fokuserte mye på hva som egentlig gjorde at han klarte å komme seg ut av dette, etter mange år med rus og soning i fengsel. Han fortalte at han på et tidspunkt fikk denne sterke erkjennelsen av hvor dypt han hatet livet sitt, godt hjulpet av en eldre medinnsatt som tydeliggjorde hvordan han selv hadde kastet bort deler av sitt liv. Han fortalte at denne erkjennelsen var helt nødvendig for å kunne bryte med egen livsførsel. Og at han gjennom dette gjorde seg mottagelig for den hjelpen han kunne få bl a i fengsel. Han trakk frem en spesiell «social- worker» som hadde betydd avgjørende mye for ham. Og han snakket om verdien av å kjenne på selvrespekt for første gang i en slik prosess.
Allan dro også frem at han ønsker et større fokus på ofrene etter kriminelle handlinger, og henviste til mange saker der han mener gjerningsmenn for oppfølging, mens ofre blir glemt.
Han var også opptatt av den negative innflytelsen voldelige spill på Playstation, internett, osv, har på unge gutter med lite oppfølging hjemme.
I dag jobber Allan i det offentlige systemet i Skottlandsom «Criminal justice social work team manager».
«From one institution to another: Learning the way out of trouble», v/ David McGuire
Her fikk vi en gripende historie om David som håpløst fortapt skoletaper i barne- og ungdomsårene, til suksess som universitetsstudent ved Oxford university.
David McGuire, ex- innsatt og "skoletaper" som nå studerer på dr.gradsnivå ved universitetet i Oxford.
David tegnet også et brokete bilde av sin oppvekst i Oldham. Han fortalte om sitt barndomshjem der det ikke fantes bøker eller aviser, ingen familiemedlemmer hadde noen form for utdannelse, og om seg selv som den lille gutten uten forventninger hjemmefra om å satse på skolen. Han ble eksludert og kastet ut fra skolen som 15- åring, uten å kunne hverken lese eller skrive. Og han endte opp i et liv med mye kriminalitet og rus. Han ble satt i fengsel som meget ung, og hadde først en kort soning, – før han i sin andre dom fikk en dom over flere år. Denne soningen skulle virkelig endre hans liv.
Han ble etter ca et år overført til en avdeling der han var forpliktet til å gå på skole i fengselet. Han fortalte om all motstanden mot dette, og en rørende historie om denne kvinnelige læreren som hadde vist han at han faktisk satt på sterke ressurser. Han ble bl a kartlagt som sterkt dyslektisk, og læreren hadde jobbet mye med alternative innlæringsmetoder. Han gjorde det etterhvert meget bra på skolen, og fikk gode vitnemål.
I 2009 ble han løslatt fra fengselet, og han hadde da påbegynt universitetsstudier som året etter ga ham en mastergrad i Science. Nå studerer han til PhD- grad (Dr- grad) ved universitetet i Oxford.
David fortalte avslutningsvis om sin dype takknemlighet overfor hans «hjelpere» i og utenfor fengselet, hans lærer, hans venner og hans kone (som var tilstede i salen).
Som nevnt innledningsvis: Et meget sterkt vitnebyrd om verdien av å tilby opplæring i fengsel, og om mulighetene som ligger i enkelte av de vi jobber med.
FOKO- styret møtte den georgiske delegasjonen i pausen
I dagens første pause var FOKO- styret invitert til et lite møte med den georgiske delegasjonen. Dette ut fra at FOKO har gitt stipend for at de skulle kunne reise hit til Manchester, og de ønsket gjerne å takke oss for at de fikk denne muligheten.
De fortalte litt om sitt arbeid i Georgia, og i dette landet er det satt i gang mange gode tiltak innenfor opplæring i fengsel som vitner om sunn aktivitet. Vi ble lovt en rapport fra noe av det arbeidet som er gjort, og vi ser om dette går an å legge ut på nettsiden når den tid kommer.
Vi fortalte også litt om hvordan vi jobber i Norge, og vi presenterte oss alle personlig overfor hverandre.
FOKO- styret i presentasjonsmøte med den georgiske delegasjonen.
Work- shops (10.30 – 12.45)
FOKO.no vil legge ut PPer fra allde workshop’ene vi kan. De legges ut på siden etterhvert som vi får dem inn…
«Free afternoon» fra kl 13.00
Og vi er klare for fotballkamp med Englands deisdert hotteste lag for tiden; Manchester City som spiller mot Wolverhampton. Redaksjonen har på underlig vis fått 8 gratisbilletter til denne kampen, og hele FOKO- styret satt ringside sammen med tusenvis av gale engelske supportere…
Resultat: Manchester City – Wolverhampton 3 – 1.
Champagne reception & Gala dinner:
Det var lagt opp til «Black & White» Gala til festmiddagen, og konferansedeltagerne dukket opp i den fineste stas. Dette var også annonsert som konferansens formelle avslutning, og leder Anita Wilson markerte avslutningen på EPEA- engasjementet for flere av de som nå slutter i styret. Asbjørn Støverud og Gisle- Grahl Jacobsen fikk gaver, som ble overlevert leder i FOKO Hilde Larsen, av den enkle grunn at Asbjørn og Gisle ikke var der.
Torfinn Langelid med plaketten han ble overrakt Anita Wilson
Anita overleverte også gave til vår avtroppende seniorrådgjevar ved Fylkesmannen i Hordaland, Torfinn Langelid, for hans årelange engasjement i arbeidet med både EPEA som organsiasjon og for ikke minst for opplæring i fengsel internasjonalt.
